Viser innlegg med etiketten Økonomi. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Økonomi. Vis alle innlegg

21.05.2009

Bedriftshjelp.no fra NHD viser vei i jungelen av støtteordninger for næringslivet

Jeg oppdaget tilfeldig at Nærings- og handelsdepartementet har etablert Bedriftshjelp.no som gir oversikt over offentlige støtteordninger for næringslivet.

image

En rask screening av nettstedet viser en strukturert og god oversikt over støtteordninger inndelt i følgende kategorier:

  • Starte bedrift
  • Drive bedrift
  • Internasjonal satsing
  • Forskning og utvikling
  • Nettverksbygging
  • Lokaler/utstyr

For veldig mange er det vanskelig og tidkrevende å finne en samlet oversikt over slike støtteordninger, og man må gjerne innom ulike aktører og nettsteder. Her er alt samlet på ett sted, noe som viser vei i den jungelen av ordninger som eksisterer.

Tjensten er i prøvedrift for at brukerne skal få påvirke endelig utforming. Den skal etter planen inn som en del av Altinn i fremtiden.

Sylvia Brustad og hennes NHD har fått mye pepper i det siste i Aker-saken. Her skal hun få en blomst for et godt initiativ!

14.04.2009

Nedgang! Oppgang! Forvirring på to linjer.

Jeg får hver morgen en nyhetsmail fra HegnarOnline, og i morges stod det følgende på de to første nyhetssakene:

image

Les mer, står det. Det ble jeg ikke noe klokere av. :-)

09.04.2009

Fryktindeksen faller videre nedover

I dag melder HegnarOnline at fryktindeksen faller tilbake til nivåer før finanskrisen. Den er et mål for volatiliteten på S&P 500, og den kalles også VIX-indeksen. Et fall betyr gjerne mindre nervøsitet i markedet.

I skrivende stund står VIX'en i 37,47 som er det laveste på et halvt år. I følge HegnarOnline er S&P 500 nå på sitt høyeste nivå på tilsvarende lenge, opp 27 prosent fra bunnen i mars, mens Dow Jones er opp 24 prosent.

Noe skjer i markedet selv om det fortsatt rapporteres om lavere industriproduksjon i mange land, mer resesjon og en finanskrise som ikke vil gi seg i år. Aksjemarkedet fanger ofte opp tendenser lenge før realøkonomien, så se ikke bort fra at dette er de første solgløtt på lenge - og at det er et forvarsel på bedre tider.

Skjønner du ikke hva VIX er? Jeg har tidligere skrevet om denne indeksen som ofte viser vei i markedet. Vi får håpe at den gjør det også denne gangen.

God VIX!

20.03.2009

Ny handelshøgskole i Tromsø ved UiT

Dette er dagens gladnyhet fra Universitetet i Tromsø: De skal etablere en handelshøgskole i Tromsø fom. 1. august i år. Det blir naturligvis verdens nordligste handelshøgskole i den grad det betyr noe (som mye annet her nord). Viktigere er at det blir Norges eneste skole av denne type ved et universitet med den faglige tyngden og det nettverket det kan gi.

I følge nyheten fra UiT etableres Handelshøgskolen i Tromsø som et resultat av fusjonen mellom UiT og Høgskolen i Tromsø. Tidligere ble det tilbudt økonomiutdanning ved begge disse institusjonene. Nå er fagmiljøene slått sammen til Handelshøgskolen i Tromsø.

Norge får med dette sin fjerde handelshøgskole, og de skal ha dybdekompetanse innen økonomi, markedsføring, ledelse, entreprenørskap og samfunnsøkonomi. Samtidig vil vi være en del av et universitet med stor breddekompetanse, sier instituttleder og professor Derek Clark ved Handelshøgskolen i Tromsø. Videre sies det at skolen skal drive forskning og forskningsbasert undervisning av høy nasjonal og internasjonal kvalitet i samarbeid med sine omgivelser. Utdanning og forskning skal integreres for å skape et dynamisk kunnskapsmiljø for studenter og ansatte. Fine greier!

Og nesten viktigst av alt: Handelshøgskolen i Tromsø skal samarbeide tett med næringslivet der det vil være et særskilt fokus på nordområdene (selvfølgelig). Direkte Grete Kristoffersen i Næringsforeningen i Tromsøregionen er naturligvis fornøyd.

- Jeg mener at en handelshøgskole på UiT er tidsriktig og at denne vil bidra til å gjøre både Nord-Norge og Tromsø mer attraktiv for kunnskapsmedarbeidere som søker jobb her. At Tromsø kan skilte med handelshøgskole er viktig i kampen om de "gode hodene" først og fremst for næringslivet. Jeg håper dette vil bidra positivt til å styrke en nødvendig kommersialiseringskultur i regionen, og at dette kanskje kan smitte over på all viktig forskning som skal gjennomføres i nord fremover. Næringslivet har lenge sett behovet for å få samlet studieretninger på ett sted og jeg ser frem til å samarbeide med handelshøgskolen om fremtidig nærings- og samfunnsutvikling fremover, sier hun på nettnyheten til UiT.

Første kull tas dermed opp kommende høst, og det kan allerede nå søkes opptak til de ulike studiene som skal tilbys.

Løp og søk!

16.03.2009

VIX: Fryktindeksen som viser vei i markedet

Det er mange måter å måle nervøsitet og frykt i markedet på; følge med på børsen, lese aviser, bruke nettet, høre på naboen eller se på stjernehimmelen - for å nevne noe. Mer eller mindre gode kilder kan man vel fastslå. Men hva med en fryktindeks som kan vise bedre vei i mørket? Jo, det finnes!

VIX-indeksen, også kalt "fryktindeksen", skal i følge de lærde gi en god indikasjon på nervøsiteten i markedet. Det er en indeksen som måler volatiliteten på S&P500 som er en vektet indeks av 500 aktivt handlede aksjer i USA. VIX er en forkortelse for "Chicago Board Options Exchange Volatility Index". Høye indekstall er en indikasjon på mer nervøsitet i markedet. Høyeste notering kom i fjor høst med 89,53 som er all time high. Til sammenligning var den 40,56 etter terrorangrepet 11.09.01. I skrivende stund er den 43,74, og den kalkuleres real-time på Chicago Board Options Exchange.

Hegnar.no stiller i dag spørsmål om bunnen i aksjemarkedet er passert, men det pekes samtidig på at VIXen fortsatt er historisk høy. Og vi skal ikke lenger tilbake enn til 2. mars når det i en nettnyhet hos dn.no stod: "Dow Jones raste gjennom et nytt gulv til under 7000 poeng, og S&P500-indeksen har ikke endt lavere siden 1996." Se selv; her er live S&P500 og VIX.

VIX eller ikke VIX. Kanskje bedre å finne retningen i markedet ved å spå i kaffegrut, mugg eller tarotkort?

24.02.2009

Snakker vi oppside eller?

DN.no kan i kalde morgentimer i dag melde om at Tokyo-børsen nå er på sitt laveste nivå på 26 år. Den japanske Nikkei-indeksen falt tre prosent til 7.155,16 poeng tirsdag morgen lokal tid.

Dette fallet kom som følge av at verdien av amerikanske aksjer sank til det laveste nivået på nesten tolv år dagen før. I skrivende stund er Oslo Børs ned 2,54 % til 203,02 punkter. Og det kan bli verre utover dagen pga. det kalde aksjegufset fra både øst og vest i natt.

Alt henger sammen med alt; spesielt når vi snakker om det globale finansnettverket. Og bare vent til det snur en vakker dag; da er det mange som vil være med oppover igjen. Det store spørsmålet er når det skjer, og i mellomtiden er det frykten som rår. Og den sitter godt fast for tiden.

Puuhhh! Glad jeg solgte meg ut av aksjemarkedet i 2007.

17.02.2009

Guvernøren i New York foreslår skatt på nedlasting fra Internett

Digi.no kan i dag formidle at David Paterson, guvernør i delstaten NY, har funnet et gullegg for å bøte på det store underskuddet de har på $ 100 milliarder: Skatt på nedlasting fra Internett!

Snakk om genistrek. Og han har sikkert en plan for hvordan dette skal gjøres på en enkel, effektiv og sikker måte. For enkelt høres det ikke ut. Hvor heldige er ikke NY som har en så oppvakt, fremtidsrettet og innbyggervennlig guvernør!

Bare vent til noen av våre politikere i Norge leser dette. Det finnes jo mange gode kandidater å velge blant våre nasjonale politikere på Stortinget og i Regjeringen. Det er jo tross alt valgår der finanskrise og budsjettunderskudd skal dekkes.

Godt valg!

09.02.2009

Og så kom endelig bankpakken!

Mange har ventet på den i håp om at den skulle løse opp flokene. I alle fall mange av dem ved å få i gang bankene igjen mtp. kredittilgang og likviditet

I går kom den. Og her er bankpakken på 1-2-3 skrevet med pennen til dn.no. Kort fortalt: Regjeringen foreslår å etablere to nye fond med en samlet kapital på 100 milliarder kroner:
  • Statens finansfond med en kapital på 50 milliarder kroner
  • Statens obligasjonsfond med en kapital på 50 milliarder kroner
Vil du vite mer, så kan du lese mer her. Også NHO likte mye av dette, og mener bankpakken kan skape ny optimisme.

Utfordringen er at pengene raskt må nå ut til næringslivet. Det første fondet kan ta tid å etablere, og i mellomtiden renner mye vann ut i havet. Det andre er ikke særlig egnet for gründere og småbedriftsledere som ikke er i obligasjonsmarkedet. Dermed kan de mindre bedriftene bli tapere som ikke når opp til disken. Og tapere blir det mange av hvis Kristin Halvorsen sin spådom på gårsdagens pressekonferanse slår inn; for det er ikke alle forunt å komme seg helskinnet gjennom denne lange svarte natten.

Dessverre.

06.02.2009

Regjeringen med forsterket krisepakke

– Vi har lagt stor vekt på å lytte til dem som er berørt av krisen, for å justere tiltakene så de blir mest mulig treffsikre. Nå kommer det viktige endringer i tråd med dette, sier statsminister Jens Stoltenberg i hht. en melding fra Statsministerens kontor i dag.

Regjeringen justerer og forsterker nå den opprinnelige krisepakken som ble lagt frem 26. januar i år. Og det var nødvendig da mange har ment at den både var for liten og hadde feil innretning i forhold til de behov som næringslivet har. Og det er der krisen er størst, ikke i det offentlige selv om de benytter anledningen til å rope etter mer penger. Dette er naturligvis NHO glad for, og de kaller det tre skritt i riktig retning.

"
Regjeringen foreslo der nye tiltak for 20 milliarder kroner. Av dette er 16¾ milliarder kroner nye tiltak på budsjettets utgiftsside og 3¼ milliarder kroner målrettede skatteletter for næringslivet. Bruken av oljeinntekter anslås nå å øke med 43 milliarder kroner fra i fjor til i år. Dette gir omfattende tiltak for arbeid, velferd og miljø", står det i dagens melding fra Regjeringen.

Her er endringene:
  • Taket for tilbakeføring av underskudd økes fra 5 til 20 mill kroner
  • Midlertidig økt avskrivning for investering i maskiner (10 % startavskrivning)
  • Permitteringsperioden økes fra 42 til 52 uker
  • Egen garantiordning for førsteomsetning av fisk på 525 mill kroner
En mer detaljert beskrivelse av disse endringene finnes hos Abelia.

Det er fint at regjeringen etter hvert har kommet med tiltak som er bedre tilpasset næringslivet, men det er til ettertanke at det skjer på overtid og nesten etter å ha blitt slept etter håret av finanskrisen. Det må være smertelig for Kristin Halvorsen og SV å måtte gi opp sin evige ideologiske kamp mot næringslivet ved å gi skattelette og ellers komme industri og NHO i møte mtp. økte avskrivninger, bedre permitteringsregler og annet. Men la oss se bort fra det og heller glede over at de har innsett alvoret. Enn så lenge.

27.01.2009

Her er IT-krisepakken!

Det blir veldig mye krisepakker om dagen, så også i min blogg. Men dette er jo den store dagen for å tolke og formidle det regjeringen la frem i går, så bær over med meg (og alle andre) i dag.

Digi.no har i dag en artikkel som sier at Fornyingsstatsråd Heidi Grande Røys får 100 millioner til IT-prosjekter som skal motvirke stigende arbeidsledighet.

"IKT-næringen rammes også av de urolige tidene vi nå opplever. Fra regjeringens side har vi derfor vært opptatt av å sette i verk tiltak som kan motvirke økende ledighet også for denne viktige næringen. Store offentlige IKT-prosjekter er allerede i gang som følge av det opprinnelige statsbudsjettet som ble vedtatt før jul. I denne tiltakspakken kommer ytterligere 100 millioner som vil bidra positivt for IKT-næringen", sier Røys. Følende elementer inngår:
  • 60 mill til ny tilskuddsordning som skal fremme digital fornying i kommunene
  • 10 mill til anskaffelse av videokonferanseutstyr i domstolene
  • 20 mill til anskaffelse av videokonferanseutstyr og IT-tiltak i kriminalomsorgen
  • 10 mill til digitalisering av pantedokumenter

Av dette er 60 mill øremerket en midlertidig tilskuddsordning for digitale tjenester i kommunene - noe de absolutt trenger! Midlene skal gå til konkrete prosjekter i kommunene som skal utvikle flere og bedre elektroniske tjenester for sine innbyggere og for næringslivet, sier statsråden. Videre skal pengene benyttes til prosjekter som forbedrer den elektroniske samhandlingen mellom kommune og stat samt styrke kompetansen i offentlig sektor innen digitale tjenester. Det kan gis støtte på inntil 20 prosent av prosjektkostnadene for prosjekter som starter i løpet av 2009. Støtte kan gis på bakgrunn av søknader fra kommunesektoren og til prosjekter i samarbeid med eller initiert av KS.

Dette er et godt signal til både IT-næringen (mtp oppdrag og nyutvikling) og kommunesektoren (mtp effektivisering og fornying). I realiteten er dette bare dråper i havet for en kommunesektor som henger langt etter på dette området. Men det er en start!

Her er for øvrig tilsvarende nyhet hos dn.no.

...og så kom krisepakken!

Det ble nesten som å vente på julenissen, dog med negativt fortegn fordi han nå skulle bidra til å løse en krise og ikke utløse en gledesstemning. Likevel, "krisenissen" kom og han leverte en sekk med 20 mrd kroner. "Take it or leave it", sa han og gikk. Opposisjonen synes ikke at sekken hadde de riktige pakkene selv om det var noen pakker der de likte. Konkurranseutsatt industri, og da særlig eksportindustrien, fant ingen pakker. Andre sa det samme. Likevel; sekken er der.

Jeg skal ikke gjenta kommentarene som har kommet, og overlater det til leseren selv. Et Google-søk i skrivende stund ga 515.000 treff. God lesning!

Jeg vil likevel henlede oppmerksomheten mot pakkene i sekken som omhandler mitt domene, nemlig kunnskapsbaserte bedrifter. Og merkelig (og gledelig) nok var det noen pakker der til denne type bedrifter. Det enkleste er å overlate ordet til Abelia som allerede har kommentert dette som NHOs landsforening for kunnskapsbedrifter.

De mener regjeringen tatt kunnskap på alvor ved at pakken inneholder fremtidsrettede tiltak for å bygge kunnskaps-Norge. Riktig og viktig motkonjunkturpolitikk i en kunnskapsøkonomi, sier de. "Det er ikke mulig å forhindre at det blir konkurser og økt ledighet. Men det er mulig å bidra til at næringslivet som kommer ut av krisen er både mer konkurransedyktig, mer lønnsomt og mer miljøvennlig enn næringslivet som gikk inn i krisen" sier Adm. direktør Paul Chaffey i Abelia.

Her er hovedtrekkene i disse tiltakene:

  • 150 mill. til etableringsstipend
  • 165 mill. til næringsrettet forskning
  • 75 mill. til Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)
  • 65 mill. til FoU-kontrakter
  • SkatteFunn utvides.
  • 23 mill. til ca. 60 nye stipendiatstillinger og 25 mill. til nærings-PhD

Man kunne gjerne ønsket seg mer midler og flere tiltak, men vi får se på dette som en start og en forståelse for hva kunnskapsindustrien har behov for. I mitt forrige blogginnlegg nevner jeg kunnskapspakken som Abelia spilte inn til regjeringen, så det er jo fint at de har lyttet til dem som representerer flest kunnskapsbedrifter i Norge.

Når det gjelder offentlig sektor, som kom godt ut av det med dagens regjering, må tiltakene ha som mål å øke effektivitet og ressursutnyttelse, ikke øke størrelse på offentlig sektor og på nytt unnlate å kreve modernisering og effektivisering. På samme måte som for bedriftene trenger denne sektoren omstilling, modernisering og effektivisering. Regjeringens forslag om 60 millioner til digital fornying i kommunene for effektivisering av kommunale tjenester bør ikke bare tolkes som penger, men også som et signal om at også de må effektivisere.

La meg til slutt nevne at digi.no i en artikkel i dag skriver at IKT-Norge derimot er misfornøyd med krisepakken da de mener den er myntet på tradisjonell industri og ikke fremtidens kunnskapsindustri. Interessant meningsforskjell mellom Abelia og IKT-Norge! De er også skuffet over at pakken ikke inneholder en satsning på høyhastighets bredbånd som en del av infrastruktursatsingen for øvrig. Det må nevnes at de også har positive anmerkninger, men hos digi.no ser det ut til at de først og fremst er misfornøyd. Man kan ikke glede alle, sier nå jeg.

Helt til slutt litt komikk meldt av ukeavisenledelse.no: Regjeringen ønsker å bruke to millioner på fergekaitoalett. Detaljstyring, mener mange. Enig!

Hele artikkelen til Abelia finnes her.

26.01.2009

Mens vi venter på krisepakken...

Nå er det bare timer til regjeringen kommer med sine etterlengtede krisepakke. Det er skrevet mye om denne pakken og det spekuleres høyt og lavt om dens innhold. Alt man vet er at den kommer sent i forhold til næringslivets behov, men hva kan man vente av en regjering som ikke er kjent for å bry seg særlig mye om bedriftenes ve og vel. Det har de vist gang på gang.

Av mange forslag som er spilt inn til regjeringen, er det verd å nevne Abelia som mener at en kunnskapspakke er et godt svar på krisen. De mener at en norsk krisepakke må spille på lag med de ytre omstillingskravene vi møter i en global kunnskapsøkonomi - og ikke prøve å motvirke dem. Staten må bidra til å bygge den kunnskapsbasen som kreves for å skape fremtidens næringsliv. Derfor må en krisepakke være en kunnskapspakke og ikke bare økt bruk av penger for å holde hjulene i gang.

"Norge skal ha et annet næringsliv når vi kommer ut av krisen enn da vi gikk inn i den. Skal vi styrke vår internasjonale konkurransekraft må næringslivet som kommer ut av krisen være mer kunnskapsbasert, mer internasjonalt, mer effektivt og mer miljøvennlig enn næringslivet som gikk inn i krisen, sier Chaffey. Ganske enkelt fordi Norges kostnadsnivå og økonomiske åpenhet gjør at det er nødvendig med en slik strukturendring."

Abelia foreslår at kunnskapspakken bør omfatte tiltak i fire hovedkategorier:
  1. Tiltakene må ha som mål å øke Norges internasjonale konkurransekraft.
  2. Staten må satse på forsknings- og innovasjonsaktiviteter som bidrar til å skape og styrke det næringslivet som skal komme ut av krisen.
  3. Vi må bruke krisen som en anledning til å øke kompetansen hos enkeltindivider.
  4. Krisetiltak i offentlig sektor må ha som mål å øke effektiviteten og bedre ressursutnyttelsen.
Godt sagt! Hele artikkelen finnes her.

Fra 42.000 til 115 bestillinger på Volvo lastebiler

VG skrev i går at Volvo fikk 42.000 bestillinger på deres lastebiler i Q4/2007. Samme kvartal i 2008 fikk de inn 115 bestillinger. Etthunderogfremten! Det sier alt om krisens kraft.

07.01.2009

Håp for små konsulent-selskaper

Det er håp i hengende snøre for små konsulent-selskaper selv om det er vanskelige tider.

"Små konsulent-selskaper vokser i krisetider når kundene blir mer opptatt av enkeltpersoner", heter det i en artikkel på digi.no i dag. Videre står det blant annet:

"En kostnadseffektiv organsiering med mindre adminsitrative utgifter gir resultater."

"Han erfarer ofte at kunder er mer opptatt av å engasjere enkeltpersoner med spisskompetanse og som kjenner deres virksomhet fra tidligere oppdrag og ikke minst har vist leveranseevne, enn hvor de er ansatt."

"Mindre konsulentselskaper kan drive mer kostnadseffektivt. Vi sitter ute hos kundene og henter inn kompetanse enten fra de store eller fra nisjeselskaper ved behov. Skal vi arrangere seminarer leier vi heller lokaler i sentrum, sier Munkeby."

"Effekten av finanskrisen kan være at en ser en ny type konsulentfirma som enten er mindre og mer spisset kompetansemessig eller en annen kostnadsstruktur som gjør at en står mer rustet mot svingninger i markedet enn hva man kanskje er i dag."

Vanskelige tider krever fokusering, både på kunde- og leverandørsiden. Dette er en mulig strategi og markedsmulighet for de mange små konsulent-selskapene i IT-bransjen, bl.a. for mitt eget selskap Invenia Consulting AS i Tromsø.

17.12.2008

Verre enn .com-fallet

En artikkel i dag på dagensit.no sier at salget av pc-industriens viktigste byggeklosser vil falle med over 275 milliarder kroner i hht. en nylig nylig publisert rapport fra Gartner Group.

Det sies videre: De viktigste byggeklossene i PC'er og annen elektronikk er brikker basert på såkalt halvlederteknologi. Etter et 2008 preget av sviktende omsetning, må bransjen nå belage seg på at de dårlige tidene kan komme til å vare enda et år. Dette er uvanlig kost for en bransje som fremdeles symboliserer fremskritt og vekst. Ifølge Gartner er det første gang i historien at halvlederbransjen opplever to år etter hverandre med synkende omsetning. Omsetningen for 2009 ventes å ende på totalt 219,2 milliarder dollar, som er 16,3 prosent lavere enn 2008-omsetningen. Foreløpige tall viser at omsetningen i 2008 vil ende på 261,9 milliarder dollar, ned 4,4 prosent fra 2007.

Ennå verre: Omsetningen i fjerde kvartal ventes å synke med 24,4 prosent, som er verre enn .com-fallet med 20 prosent nedgangen i andre kvartal 2001.

Mitt syn er at en fattig trøst er at Gartner mener at markedet skal komme tilbake i 2010 og 2011. For de av oss som opplevde og overlevde .com-krisen uten å gå konkurs eller bli refinansiert, så vekker dagens økonomiske fall som en dårlig flashback.

Men vi skal stå han av, nok en gang.

16.12.2008

Aldri så galt at det ikke er godt for IT!

Ukeavisen Ledelse har i dag en nettnyhet som sier at noen lever godt av pågående økonomiske krise (i hht. dagens utgave av Aftenposten). En del leverandører av IT-tjenester skal nemlig ha økt omsetningen med opptil 30 prosent.

Hvem er det? Jo, de som driver med oursourcing selvfølgelig. Forklaringen er enkel: Mange bedrifter velger nå å sette ut IT-tjenestene når krisen tvinger dem til å spare penger, og de som leverer tjenester på dette området opplever stigende etterspørsel. Mange kaller dette ASP-tjenester

"Den enes død, den andres brød" er vel et ordtak som også kan brukes her i disse krisetider. For Invenia sin del er dette gode nyheter siden vi snart skal lansere en egen tjeneste for nettbasert lagring, deling og samarbeid der det kun betales et lite beløp pr. mnd pr. bruker. Dette kalles gjerne SaaS (Software as a Service) som er i slekt med outsourcing siden programvaren leies på nett i stedet for at den kjøpes som lisenser med lokal installasjon. En avart av dette er S+S (Software+Service) som er en ny trend som vi følger med vår kommende løsning.

Det oppstår alltid nye forretningsmuligheter i nedgangstider for gode gründere.

11.12.2008

Ingen redningspakke til IT-bransjen

Det skriver digi.no i en nettnyhet i dag.

Spørsmålet man kan stille seg er hvorfor det skal gis redningspakker til noen bransjer da det er en slags "darwinisme" i ethvert marked; dvs. at de sterkeste eller mest tilpasningsdyktige overlever vanskelige tider. Det gir nødvendig omstilling og utvikling i ethvert marked.

Men 1: Jeg skal ikke iverksette en slik debatt her, og det er hevet over enhver tvil at pågående finanskrise i inn- og utland er meget sterk, den kom overraskende på de fleste eksperter og den fører til en umiddelbar ubalanse med tilhørende likviditetsproblemer i markedet. Så derfor yter de fleste land diverse redningspakker for tiden. Greit.

Men 2: Nettnyheten ovenfor tar opp et viktig spørsmål som jeg selv har fundert på i det siste. Hvorfor er det bare de "gamle" næringene som får slike pakker; f.eks. håndtverk, eiendom, landbruk, skogbruk etc? Hva er det som gjør at de nye kunnskapsbaserte næringene, som f.eks. IT-bransje, må klare seg selv. Det på tross av at IT-bransjen er tverrsektoriell og skaper verdi i andre bransjer. Dermed rammes den ekstra sterk når andre bransjer rammes. Jeg tipper det skyldes gammelt tankegods hos våre politikere og deres bakoverskuende rådgivere. De kan jo f.eks. lese denne artikkelen hos Abelia om hva kunnskapsbedrifter er.

Jeg sier ikke at IT-bransje skal ha en redningspakke, men jeg stiller spørsmål om hvorfor det er slik. Ytringen min er at politikerne fortsatt lever i et industrielt paradigme der de tradisjonelle næringene er det som forstås og beskyttes. De nye kunnskapsbaserte næringene er "andre greier" som må klare seg selv. Slik er det dessverre ikke da IT-bransjen og andre kunnskapsintensive bransjer sliter like mye som andre. Kanskje mer fordi de er nye og vekstorienterte - noe som straffes i dagens ulvetider.

Som apropos kan nevnes at det på nyhetene i morges var et innslag med forskere som etterlyser en krisepakke for å stimulere til økt FoU i disse tider. Dette etter at det sist uke kom frem at FoU-innsatsen ramler nedover som følge av finanskrisen. Selvfølgelig.

07.12.2008

Obama: Internett er nøkkelen til økonomisk forbedring

Barack Obama har hatt en oppsiktsvekkende suksess i sin valgkamp med å bruke Internett på nye og kreative måter inspirert av Web 2.0 og sosiale nettverk. Mange sier at det var nøkkelen til hans valgkampseier og det at han fikk inn så store økonomiske bidrag gjennom mange små donasjoner via nettet. Mye er sagt om denne suksessoppskriften; bl.a. har Paul Chaffey i Abelia et bra blogginnlegg her.

Vel, så til saken. Obama har i hht. ReadWriteWeb uttalt følgende i går: "It is unacceptable that the United States ranks 15th in the world in broadband adoption. Here, in the country that invented the Internet, every child should have the chance to get online, and they'll get that chance when I'm President - because that's how we'll strengthen America's competitiveness in the world."

Resten av artikkelen finnes her.

Det er imponerende og viktig fordi mange, både i politikk og næringsliv, følger nøye med på hva han sier og gjør. Han har store visjoner, er umåtelig populær og han blir lyttet til. Kanskje dette kan gjøre at norske politikere uten visjoner og syn for hva teknologi betyr for et samfunn nå kan se lyset. Det er i alle fall godt nytt for oss gründere og småbedriftseiere som kan skape nye og spennende produkter basert på nettets muligheter og tilgjengelighet.