Viser innlegg med etiketten Politikk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Politikk. Vis alle innlegg

10.09.2009

Abelia lanserer sin regjeringserklæring før Stortingsvalget

Det er nå kun dager til Stortingsvalget 2009, og mange tenker sikkert på hva de skal stemme. Valget bør være enkelt; stem på de som fremme kunnskap fordi det er fremtidens Norge. Vel, vi er ganske avhengig av kunnskap allerede i dag; men det blir ennå viktigere i fremtiden. Abelia lanserte derfor i august sin regjeringserklæring for neste stortingsperiode der høyeste prioritet blir å skape kunnskapslandet Norge.

Ved lansering av denne erklæringen sier Abelia at dagens rødgrønne regjering tufter sin næringspolitikk på gårsdagens industrisamfunn mens verden går med syvmilsteg mot fremtidens kunnskapsøkonomi. Abelia vil derfor vri fokus fra strukturbevaring til kunnskapsbasert nyskaping, omstilling og innovasjon. Bedre kan det ikke sies om man har omtanke for fremtidens Norge.

Kapital, kunnskap og arbeidsplasser beveger seg i dag uavhengig av landegrenser. Abelia mener det er en illusjon å tro at vi kan opprettholde klassiske industriarbeidsplasser i en global kunnskapsøkonomi. Arbeidsintensiv produksjon vil flyttes til land og regioner der prisen på arbeidskraft er lavere enn i Norge. Det gjør at Norge må satse på kunnskap i stedet for konkurranseutsatt industriproduksjon som lavkostland gjør billigere og raskere enn Norge.

"Den nye regjeringen kan spare seg arbeidet med å utforme en regjeringserklæring. Vi har allerede gjort jobben for dem", sier Paul Chaffey. Den viser hva som må til for å bygge kunnskapslandet Norge med det mål å gjøre Norge til verdens mest attraktive land å etablere, utvikle og drive framtidens globale og kunnskapsbaserte næringsliv i. Intet mindre! Abelia ønsker også å redusere skatt på arbeid og i stedet øke skatt på forbruk og eiendom. Og det er behov for å reformere Innovasjon Norge og gi forskningsinnsatsen i Norge et historisk løft etter mange hvilekjær de siste årene. I offentlig sektor lanseres tiltak som kan møte eldrebølgen og utfordringene for helsesektoren, og Abelia vil klimavaske regelverket slik at ny klimavennlig teknologi gis forrang. Alt dette er en dyd av nødvendighet for å skape fremtidens kunnskaps-Norge.

Regjeringserklæringen har tittelen "Kunnskapslandet Norge 2009-2013", og den sier innledningsvis at fremtidens internasjonale konkurranse kommer til å handle om å være attraktiv. Regjeringen må ha som ambisjon at Norge skal bli det mest attraktive landet i verden for lokalisering av fremtidens globale og kunnskapsbaserte næringsliv, noe som krever fokus på tre områder:
  1. Regjeringen skal ta ansvar for å utvikle virkemidler og skape rammebetingelser som gjør det attraktivt for fremtidens næringsliv å lokalisere seg i Norge.
  2. Regjeringen skal ta ansvar for å utvikle norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner slik at disse tiltrekker seg den beste kompetansen og de beste bedriftsrelasjonene.
  3. Regjeringen skal ta ansvar for å skape en samspillende offentlig sektor som både bidrar til å gjøre Norge til verdens beste land å leve i, og som frigjør ressurser til annen verdiskapende virksomhet.
Erklæringen har dermed tre hovedtema slik figuren nedenfor viser, og den inneholder 50 tiltak som bør lyttes til av den nye regjeringen etter valget - uavhengig av partifarge.

Kunnskapslandet Norge

Da har jeg sagt mitt, og jeg må for ordens skyld legge til at jeg i juni i år ble valgt til styreleder i Abelia. Derfor ivrer jeg for dette, men det bør være et budskap som fenger alle som er opptatt av kunnskap. Utfordringen for politikerne er å forstå fremtidens kunnskaps-Norge og leve opp til de ambisjoner Abelia setter. Abelia har for øvrig tidligere evaluert partiprogrammene mtp. kunnskapspolitikk, og de rødgrønne kom ikke særlig godt ut. Det lover ikke bra dersom de vinner valget på mandag.

Her er den viktige regjeringserklæringen. God lesning - og godt valg!

27.06.2009

Tidslinje for det iranske valget fortalt med Twitter

Det har vært sagt og skrevet mye om valget i Iran som i seg selv er en tragisk historie om hvordan presteskapet og eliten raner til seg makt på bekostning av demokratiet. Det skapte som kjent store og modige opptøyer mot sittende president og hans maktelite. Det er foreløpig temmet, men hvem vet hva som ulmer over overflaten.

image Det vi imidlertid vet er at det ble skrevet historie knyttet til disse opptøyene. Det er første gang at sosiale medier har ledet an i informasjonsstrømmen til og fra en slik situasjon der makthaverne prøvde å stoppe informasjon ved å kaste ut journalister, kontrollere tradisjonell media og stenge ned viktige Internett-tjenester. Likevel ble sosiale media en svært viktig informasjonskanal, og kanskje viktigere enn CNN og andre TV-media som tidligere har rådet grunnen i slike situasjoner. Og det var uten tvil Twitter som fikk all oppmerksomhet, og det strømmet millioner av tweets inn og ut av Iran i dagene rundt opptøyene. Selv Obama skal ha bedt Twitter i USA om ikke å ta ned systemet for oppdateringer disse dagene for ikke å stoppe informasjonsstrømmen.

Et søk på Google på begrepet “twitter+iran” ga i skrivende stund ca. 97,4 millioner treff! Og media og blogger har skrevet mye om dette fenomenet, og jeg skal ikke kaste meg på den bølgen. Derimot ønsker jeg bare å nevne en artikkel hos Newsweek i går der de oppsummerer tidslinjen i det iranske valget med utvalgte tweets fra Twitter. Det er både interessant og historisk å lese dette da det så tydelig viser det nye skiftet der bruken av sosiale media var den viktigste kilden til informasjon, engasjement og involvering over hele verden. Man kunne i praksis følge situasjonen realtime ved å følge Twitter-strømmen.

Newsweekhar kalt artikkelen “A Twitter Timeline of the Iran Election” der ingressen er som følger: “In some ways, social media defined the protests surrounding Iran's election. Here are the most noteworthy events, as told through tweets”.

Som innledning skriver de følgende: “The disputed June 12 Iran presidential election and the ensuing chaos were noteworthy not only for the swiftness with which the government cracked down on protesters but also for the role social media sites helped play in disseminating critical images and news. This was especially true after foreign journalists were essentially barred from reporting. Twitter, in particular, played a key role, allowing opposition supporters to communicate and organize protests, as well as to pass on information about what was happening on the ground to one another and the outside world. Below, we offer a rough timeline of events since the June 12 election, along with a daily sampling of tweets about events in Iran.”

Så kommer selve historien, fortalt med tweets fra Twitter, som starter med valgdagen 12. juni og som strekker seg til 25. juni. Jeg skal nøye meg med å gjengi en av de siste meldingene i historien: “All shops was closed - nowhere to go - they follow ppls with helicopters - smoke and fire is everywhere #Iranelection”. Resten kan den kunnskapstørste leser finne her.

image
Jeg valgte å blogge om dette i stedet for å legge ut en tweet med lenke til Newsweek fordi historien markerer en stor milepæl i bruken av sosiale medier i en svært viktig politisk hendelse av global betydning. Det markerer ganske sikkert starten på et nytt paradigme der bruken av slik teknologi vil lede an i informasjonsstrømmene i fremtidige konflikter. Det betyr ikke at alle tweets er riktige fordi noen vil fristes til å publisere usann informasjon; som tilfelle er i andre medier også. Uansett har det skapt større oppmerksomhet mot sosiale medier, noe som vil stimulere til økt bruk på ulike områder i samfunnet.

Aldri så galt at det ikke er godt for noe!

24.06.2009

Ja, jeg er valgt til ny styreldeder i Abelia

Den 18. juni var det generalforsamling i Abelia i Næringslivets Hus hos NHO på Majorstuen i Oslo. Styreleder Grete Faremo var på valg etter fem år i styret; de tre siste som styreleder.

For meg, som satt på andre rad, var dette en spesielt øyeblikk. Jeg var nemlig innstilt som ny styreleder, noe jeg hadde takket ja til imagenoen dager i forveien med respekt og spenning. Det var ikke spenning ved selve valget; det var derimot spennende å bli valgt inn i et så viktig verv for næringslivet i landet. Sannsynligvis det viktigste vervet dersom man ønsker å påvirke utviklingen av det kunnskapsbaserte Norge i årene fremover. Og det ønsker jeg å gjøre sammen med et meget kompetent styre og administrasjon med Adm. dir. Paul Chaffey i spissen av et team bestående av 18 engasjerte ansatte. Mer info om valget ble lagt ut på Abelia sine nettsider her.

Lykkeønskningene strømmet på etter generalforsamlingen; både fra deltagerne, på SMS og Twitter. Spesielt det siste siden Paul Chaffey la ut en melding umiddelbart etter valget.

Det nye styret er som følger:
- Terje Wold, Adm. direktør Invenia iLab, Tromsø (styreleder)
- Kristen Ulveseter, Direktør Det norske Veritas, Oslo (nestleder)
- Arne Bergby, Adm. direktør It’s learning, Bergen
- Ivan C. Burkow, Adm. direktør NORUT, Tromsø
- Kari Gjetrang, Adm. direktør Expology, Oslo
- Sigurd Grytten, Adm. direktør Burson-Marsteller, Oslo
- Ragnar Kårhus, Leder Telenor i Norge, Oslo
- Berit Laastad, Daglig leder Bedriftskompetanse VINN, Bodø
- Anngjerd Pleym, Forskningssjef SINTEF, Trondheim

Etter generalforsamlingen var det den årlige sommerkonferansen til Abelia som denne gangen hadde temaet “Kunnskapslandet Norge” med nye perspektiver, samtalegrupper, politisk verksted, kunnskapsdebatt og sosialt samvær med middag på kvelden. Nok en gang en engasjert, kunnskapsrik og vellykket sommerkonferanse.

Her er noen stikkord om Abelia:
- NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter
- Over 700 medlemsbedrifter med ca. 30.000 ansatte
- Medlemmer innen IT, telekom, undervisning, forskning og konsulent
- Etablert 19. juni 2001
- Ledes av Paul Chaffey

imageAbelia har fått sitt navn etter den verdenskjente norske matematiker Nils Henrik Abel (1802-1827) som et symbol på norsk vitenskap og kunnskap. Det peker mot at forskning og kunnskapsutvikling er grunnstenen for utvikling av et framtidig Norge. Logoen understreker dette budskapet og kan tolkes som et sprang fra industrisamfunnet til kunnskapssamfunnet; eller som en sol som står opp over et nytt landskap.

Abelia er en arbeidsgiverorganisasjon som også jobber for medlemmenes næringspolitiske interesser basert på sine visjoner og mål fundert på gitte vedtekter. Abelia inngår i NHO-familien, og kan derfor tilby mange møteplasser i form av ulike nettverk, fora, seminarer og prosjekter. Paul Chaffey har vært Adm.image direktør i Abelia siden starten i 2001, og han kom da fra en direktør-jobb i Statoil. I perioden 1989-97 var han en kjent SV-politiker og stortingsrepresentant fra Akershus. Han var medlem av Utenriks- og konstitusjonskomitéen 1989-93 og styreleder i NUPI 2002-05. Nå har hans politiske engasjement knyttet til det kunnskapsbaserte næringslivet, noe Abelia nyter godt av.

La meg til slutt nevne at jeg kjenner Abelia godt fra tidligere. Jeg var styremedlem fra starten i 2001 til 2005 når jeg fratrådte pga. uttjent tid på fire år. Vår første sak i juni 2001 var ansettelse av Paul Chaffey. Det var enstemmig. :-) Fra 2005 har jeg vært leder av valgkomitéen i Abelia før jeg nå altså er tilbake som styreleder.

Ringen er sluttet, og jeg ser frem til å bidra til å videreutvikle Abelia og det kunnskapsbaserte Norge de neste årene.

19.06.2009

Nærings- og handelsdepartementet oppretter strategisk råd for små og mellomstore bedrifter

La meg si det først som sist: Jeg er glad for å være medlem i det nye strategiske rådet for små og mellomstore bedrifter som regjeringen har opprettet i regi av Nærings- og handelsdepartementet (NHD). Jeg ønsker med dette å formidle hva dette dreier seg om basert på nyheten på NHD sine nettsider.
imageDet hele startet med lanseringen av regjeringens innovasjonsmelding den 5. desember i fjor med den klingende tittelen “Et nyskapende og bærekraftig Norge”. Det bærer bud om et ønske og ambisjoner om å gjøre noe på dette området. Det forplikter! Og forventningene ble ikke mindre av at pressemeldingen inneholdt følgende uttalelse:

“Regjeringen vil også legge vekt på en god dialog med næringslivet og etablere et strategisk råd for miljøteknologi og et strategisk råd for små og mellomstore bedrifter.”

Jeg er medlem av NHOs Utvalg for Mindre Bedrifter, og der la vi spesielt merke til denne uttalelsen – men forventning til oppnevnelsen av dette rådet. Den 4. mai i år fikk jeg en epost fra NHD med invitasjon til å delta i det strategiske rådet. Jeg trengte ikke tenke meg om fordi dette er et viktig verv for å bidra til å skape en god SMB-politikk. I mandatet heter det bl.a:

“Det strategiske rådet for små og mellomstore bedrifter skal være et rådgivende organ for nærings- og handelsministeren i saker som gjelder små og mellomstore bedrifter. Medlemmene i rådet skal ta opp til behandling både konkrete saker og forhold av mer generell art. Rådet skal gi innspill til arbeidet med en overordnet næringspolitisk strategi for små og mellomstore bedrifter. Etter at strategien er ferdigstilt, skal det strategiske rådet følge arbeidet med implementering av strategien og gi råd om ytterligere tiltak for å bedre vilkårene for små og mellomstore bedrifter i Norge.”

imageVidere heter det: “Rådet skal ha en god dialog med små og mellomstore bedrifter/entreprenører om deres utfordringer, og legge vekt på å formidle innspill om politikkutforming på området. Det strategiske rådet skal bidra til at relevante nasjonale og internasjonale erfaringer bringes inn i regjeringens arbeid for å bedre rammebetingelsene for små og mellomstore bedrifter.”

Hvis vi skal gå ut fra mandatet, er dette en voksen og viktig oppgave rådet har påtatt seg. Det skal møte statsråden 2-3 ganger pr. år med tillegg av andre møter, utvalg og innspill. NHD har selv lagt ut en nyhet om saken den 15. juni der de 18 deltagerne i rådet er angitt med navn og organisasjonstilknytning. Her må det nevnes at Tromsø har vært så heldig å få med to deltagere. I tillegg til meg deltar også eier Anne Brit Andreassen av Emmas Drømmekjøkken som sannsynligvis er den beste restauranten i Tromsø. Det synes jeg.

Nyheten om dette rådet er gjengitt i ulike media, og jeg skal nøye meg med å referere omtalen hos Abelia og NHO.

imageLa meg til slutt nevne at statsråden på slutten av møtet sa at regjeringen vil nedsette et utvalg for å utrede en enklere lovgivning for norske småbedrifter innen selskapsrett, regnskap og revisjon. Det var et konkret innspill fra rådet tidligere i møtet, og er omtalt i nyheter fra NHD og NHO.

Det er alltid en fare for at slike regjeringsoppnevnte råd er spill for galleriet og at de ikke gis reell påvirkningsmulighet. Jeg vil la tvilen komme tiltalte til gode, og ser frem til det videre løpet der rådet skal bidra til både politikkutforming og implementasjonsoppfølging.

Spørsmålet er om vi eksisterer etter høstens valg. Stay tuned! :-)

19.04.2009

Jens Stoltenberg om Twitter på #APLM

Jeg hadde ikke tenkt å skrive flere innlegg på bloggen min i dag; jeg har tross alt andre ting å gjøre på en søndag. Men akkurat nå fikk jeg inn en tweet på Twitter der det stod følgende:

"jensstoltenberg Jeg nevnte twitterdebatten i min tale til #aplm i dag. Her kan du se klippet http://tinyurl.com/jenstwitter"

Og det stemmer! Statsministeren i egen høye person pratet varmt om både Twitter, Facebook og nettsamfunn - og sa at det er spennende for "oss som har fylt 50". Tja, det er det helt sikkert.
Det er forresten mye spennende som skjer på nettet for tiden mtp. politikeres bruk av sosiale media, noe jeg blogget om litt tidligere i dag. Mest oppmerksomhet synes AP og SV å få for tiden med twitringen til Jens Stoltenberg og Bård Vegar Solhjell.

Høyre har mye bra på nettet, men de er ikke helt med i mediebildet (ennå). Det er ikke lenger nok å ha en fin nettside for enveis kommunikasjon fra partiet til folket. De og andre bør komme seg lengre opp på banen og utforske de mange nye sosiale media som skaper interaksjon, dialog og involvering. Ha gjerne en nettside, men det er ikke nok i 2009! Jeg følger mange politikere på Twitter, men det er noe tafatt over de fleste. Jeg skjønner at det er krevende å presse inn nye kanaler i en travel politikerhverdag, i tillegg til at det er nytt for mange. Da bør man kanskje heller avstå enn å sende ut et par kjedelige tweets om dagen eller ha en blogg som støver ned på nettet. Det samme gjelder naturligvis for andre som ønsker å bruke nettet til å formidle sitt budskap; inkl. ledere i næringslivet.

Paul Chaffey skrev nylig et innlegg på sin blogg med en evaluering av politikerbloggene for norske partier, noe jeg har kommentert her.

Skjønte du forresten hva #APLM i overskriften betyr? Gratulerer; du er i så fall en aktiv Twitter-bruker! :-)

“Kvifor sosiale medier", spør Solhjell i DN

image I et lite innlegg nederst på side 3 i Dagens Næringsliv den 14. april spør og svarer kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell hvorfor sosiale medier er viktig i poliltikken.

Artikkelen finnes ikke på dn.no, noe som gjør at jeg ikke kan linke til den. Derfor må jeg gjengi den har som grunnlag for å få frem budskapet i bruken av sosiale medier sett fra en sentral politikers ståsted. Det er altså ikke meningen å bedrive ren artikkeloppgulp.

Så til Solhjell: Han åpner med å si at vi er vant til at politikk skjer i massemediene der det er enkelt å nå mange mennesker. Sosiale medier på netter er det motsatte; det gjør det lettere for mange å nå hverandre og for mange å nå den ene. Sosiale medier gjør det også langt enklere å bli en deltager, og vi kan nå selv produsere innhold på nettet. Slike medier gjør det også enklere å samtale, treffe mange mennesker og utsette seg for spørsmål fra dem.

Dette er en ganske god oppsummering av sosiale medier sett fra en politikers ståsted. Videre sier han at politikerne må skjerpe seg og bruke mulighetene i sosiale medier på en bedre måte. Det mangler ikke på mennesker eller seriøse tema å skrive om; men det mangler politikere og politiske system som aktivt oppsøker samtalen.

Politikerne kan bruke sosiale media dersom de ønsker dialog fremfor monolog, noe som innebærer tre viktig punkter:

  1. Politikerne må delta der folk er, dvs i store sosiale nettverk slik det er mulig på Internett.
  2. Politikerne må delta sosialt, dvs. svare på spørsmål, diskutere og lytte til synspunkter.
  3. Politikerne må selv etablere kanaler som publikum kan nå dem på, og de må ta med seg sine partier og departementer.

Fortsatt er det ikke dumt sagt. Han avslutter med å si at mye gjenstår før sosiale medier fungerer godt politisk. Det er jeg helt enig i siden det først er de siste par årene at det virkelig har slått gjennom som medium på nettet. "Vi har brukt 2500 år på å få det representative demokratiet til å fungere brukbart, så vi tåler at det tek litt tid med sosiale medier også", er siste setning i artikkelen. Jeg tolker det dit hen at han vil gi de sosiale mediene på nettet 2500 år på å utikle seg. Ikke sikkert han er kunnskapsminister da. :-)

Min oppsummering: Jeg er ikke partipolitisk medlem i noe parti, og har evig nok med å være bedriftsgründer og skape arbeidsplasser gjennom å drive frem egne virksomheter. Politikk er likevel et viktig grunnlag og en rammebetingelse for oss entreprenører og småbedriftsledere, og derfor er næringspolitikk viktig. Det betyr igjen at politisk påvirkning er viktig, noe som krever tilgang til informasjon, mulighet for å nå sentrale politikere og partier, etablere dialog i stedet for monolog etc; dvs. det Solhjell skriver om i sin artikkel. Sosiale medier er en slik mulighet, og den er på full fart inn i det politiske landskap som følge av Obama-effekten fra valgkampen i USA i fjor og stadig økt fokus på særskilte tjenester som f.eks. Twitter og Facebook slik jeg har skrevet om tidligere.

Jeg må likevel innrømme at SV ikke står mitt politiske hjerte nærmest pga. deres manglende næringspolitikk. Så jeg hadde ikke trodd at jeg skulle gi min "stemme" til SV i en slik sak som dette. Artikkelen, som er kort og litt unnselig nederst på side 3, fanget likevel min interesse da den har et viktig budskap jeg ønsket å formidle. Det er ikke bare politikerne som må få øynene opp for bruken av sosiale medier til det som populært kalles Web 2.0. Også bedriftene må våkne da utviklingen nå skjer i forrykende fart over mot det man i næringslivet kaller Enterprise 2.0.

Det skal bli spennende å se hvor mange politikere som tar i bruk sosiale medier på en god måte i valgkampen; og ikke bare slenger ut en Twitter-melding i ny og ne. Faren er likevel stor for at interessen og bruken stuper brått etter valget til høsten. Men frem til da kan vi jo ha fornøyelsen av å nå politikerne på en enklere og bedre måte enn noen gang tidligere. Jeg har allerede gitt mange innspill til politikere jeg følger på Twitter, herunder Solhjell.

Til slutt: Min positive omtale av Solhjell må ses isolert i forhold til denne artikkelen, og det betyr heller ikke at SV får min stemme til høsten! :-)

12.04.2009

Status for norske politikerblogger

Min blogg er ikke en politisk blogg, men den vil av og til sneie innom næringspolitikk da det engasjerer meg som bedriftsleder samt at jeg er med i ulike verv i NHO sentralt og regionalt i Troms.

Det hindrer meg imidlertid ikke å følge med på andres blogger som er av mer politisk karakter, spesielt siden det er valgår. Det er interessant å se hvordan den politiske aktiviteten har tatt seg bratt opp i år pga. valget, og spesielt horden av nyfrelste "nettpolitikere" som for tiden kvitrer døgnet rundt på Twitter, Facebook, blogger og andre kanaler. Kvalitet, innhold og motivasjon er høyst ulik, og jeg regner med at denne "Obama-effekten" vil dabbe kraftig av etter valget. Og spesielt Twitter har tatt politikerne med storm i det siste, og mest kjent for tiden er Jens Stoltenberg sin kvitring.

Selv om kvaliteten er ujevn, er det mye bra der ute for den som leter; og det er lettere enn noen gang å komme i direkte kontakt med regionale og nasjonale politikere, herunder folkevalgte på Stortinget og regjeringens medlemmer. Selv har jeg hatt Twitter-kontakt med flere av dem.

Hva var det så jeg skulle si med dette innlegget? Jo, jeg vil bare nevne at Paul Chaffey i dag har skrevet et interessant blogginnlegg med en uformell og personlig vurdering av politikerbloggene for tiden. Den bekrefter mitt inntrykk av en variabel innsats og kvalitet hos ulike partier og politikere. Verdt å lese for de som ønsker å få et øyeblikksbilde av norske politikerblogger.

Over til Paul Chaffeys blogginnlegg...

31.03.2009

John G. Bernander ny NHO-sjef

Det er naturligvis unødvendig å skrive et blogginnlegg om at Bernander blir ny Adm. direktør i NHO etter Finn Bergesen jr. med tiltredelse 21. september i år. Mange andre har pumpet mediebildet fullt med denne nyheten tidligere i dag, så hvorfor melde dette nå?
Vel, den viktigste begrunnelsen er at dette er en sjelden begivenhet som i seg selv fortjener oppmerksomhet. Om ikke for alle nyhetshungrige personer som allerede er kjent med dette, så for etterslekten for å vise at dette er en viktig milepæl for næringslivet. Dernest er jeg så mye involvert i NHO sentralt og regionalt gjennom ulike verv at det er en viktig honnør til NHO å skrive dette innlegget.

På NHO sine nettsider står det bl.a. følgende: "John G. Bernander har bred erfaring fra politikk og næringsliv. Han var kringkastingssjef i NRK fra 2001 til 2007. Han har vært nestleder i Høyre (1991-1994) og stortingsrepresentant (1989-1993). Bernander har også vært statssekretær i Næringsdepartementet og politisk rådgiver i Industridepartementet. Han har også tidligere hatt lederstillinger i næringslivet og var blant annet administrerende direktør i Gard Forsikring (1993-2001). Han er cand.jur. fra Universitetet i Oslo og har bakgrunn fra familiebedrifts- og i småbedriftsmiljø."

Selv peker han på at NHO er viktig i samfunnsdebatten og bidrar med næringspolitiske løsninger. I disse krisetider ser han gode grunner til å trekke på den innovasjonskraft som finnes der. Godt sagt!

NHOs president Paul-Chr. Rieber er glad for å ha fått ny Adm. direktør på plass, og at det ble John G. Bernander som han beskriver som den beste løsningen: "Han har en bred referanseramme som treffer store deler av det arbeidsfeltet som NHO innehar." Han understreker at Finn Bergesen jr. vil fortsette med fullt trykk frem til Bernander overtar. Også Finn Bergesen er glad for valget: "Du får interessante arbeidsoppgaver og en kompetent, entusiastisk og hyggelig stab", sier han til Bernander.

Da burde det meste være sagt om ny NHO-sjef. I alle fall i denne sammenhengen.

22.03.2009

Innovasjon i små kunnskapsbedrifter

Dette er et viktig tema, både i et makroperspektiv (for Norge) og i mikrosammenheng (for den enkelte bedrift). Jeg ble inspirert til å skrive om dette emnet etter å ha lest en artikkel hos forskning.no.

Her skriver professor Jan Inge Jenssen ved Universitetet i Agder om faktorene som påvirker innovasjon i små kunnskapsintensive bedrifter. Han starter friskt ved å si at innovasjon er risikofylt, spesielt for små bedrifter, og man bør ikke feile. Helt rett!

Men hvorfor er det slik? Jo, det er risikofylt å innovere - spesielt for små bedrifter. Ofte lykkes ikke innovasjoner, bl.a. fordi ideene ikke er gode nok i møtet med markedet. Små selskaper har ikke mange andre produkter å overleve på, og en mislykket innovasjonssatsing kan ha katastrofale konsekvenser fordi bedriften har begrensede ressurser og få alternativer når slike krevende satsinger slår feil. Dette kan mange innovative småbedrifter underskrive på, og det blir ikke enklere av at investorene i dagens markedsklima er svært avventende overfor slike bedrifter og satsinger. Dessverre.

Norge har et mål om å utvikle et stort og konkurransedyktig høyteknologisk næringsliv på ulike fagområder. Samtidig har landet mange små og få store kunnskapsbedrifter. Hvis vi skal målet om et kunnskapsintensivt næringsliv, er det viktig at nye bedrifter etableres og at små selskaper med høyt kunnskapsinnhold evner å innovere. Altså en kombinasjon av de store og de små. Symbiose.

Professor Jenssen har de siste par årene jobbet med en studie blant små kunnskapsintensive bedrifter. Hovedmålet er å undersøke hva som påvirker innovasjon i slike bedrifter som konkurrerer nasjonalt og internasjonalt. Her ses det spesielt på betydningen av nettverk fordi små bedrifter ofte har knapphet på kritiske ressurser som personell, kapital, maskiner og informasjon. Nettverk gir tilgang til ressurser som bedriften ikke selv har. Også organisatoriske og interorganisatoriske faktorer har betydning for innovasjon i små kunnskapsbedrifter. Et annet viktig funn er at toppledelsen i slike bedrifter har stor betydning i innovasjonsprosessen. Deres interorganisatoriske atferd er viktig, og det er spesielt viktig at de har kontakt med andre bedrifter og forskningsmiljøer. Studien viser også at det er viktig med et bevisst strategisk fokus; f.eks. påvirket en vekststrategi virksomhetens innovasjon positivt.

Studien viser videre at innovasjon ikke lar seg behandles som ett begrep. Det ble funnet vesentlige forskjeller i hvilke faktorer som driver produktinnovasjon, prosessinnovasjon og markedsinnovasjon.

Det kan sies mye mer om dette emnet, men jeg stopper her. Det finnes tilnærmet uendelig tilgang på informasjon, rapporter og studier av begrepet innovasjon. Det har nærmest gått inflasjon i ordet, og det er derfor vanskelig å skille snørr og bart i mange tilfeller. Innovasjon i småbedrifter er viktigere enn mange tror, og det skjer ikke bare i de store bedriftene. Tvert imot.

La meg til slutt referer Regjeringens innovasjonsmelding som ble lagt frem den 05.12.08 av Nærings- og handelsminister Sylvia Brustad. Den heter “Et nyskapende og bærekraftig Norge” (St.meld. nr. 7 2008-09), og er obligatorisk lesing for alle som bekjenner seg til innovasjon som en viktig verdidriver i samfunnet vårt. Svenneprøven til Regjeringen er om den følges opp av konkrete tiltak.

Det finnes for øvrig mange bøker om innovasjon. Et søk på “innovation” hos Amazon ga i skrivende stund hele 291.095 treff. Ikke alt er like relevant, men her er mer enn mye. God lesing!

17.02.2009

Guvernøren i New York foreslår skatt på nedlasting fra Internett

Digi.no kan i dag formidle at David Paterson, guvernør i delstaten NY, har funnet et gullegg for å bøte på det store underskuddet de har på $ 100 milliarder: Skatt på nedlasting fra Internett!

Snakk om genistrek. Og han har sikkert en plan for hvordan dette skal gjøres på en enkel, effektiv og sikker måte. For enkelt høres det ikke ut. Hvor heldige er ikke NY som har en så oppvakt, fremtidsrettet og innbyggervennlig guvernør!

Bare vent til noen av våre politikere i Norge leser dette. Det finnes jo mange gode kandidater å velge blant våre nasjonale politikere på Stortinget og i Regjeringen. Det er jo tross alt valgår der finanskrise og budsjettunderskudd skal dekkes.

Godt valg!

09.02.2009

Og så kom endelig bankpakken!

Mange har ventet på den i håp om at den skulle løse opp flokene. I alle fall mange av dem ved å få i gang bankene igjen mtp. kredittilgang og likviditet

I går kom den. Og her er bankpakken på 1-2-3 skrevet med pennen til dn.no. Kort fortalt: Regjeringen foreslår å etablere to nye fond med en samlet kapital på 100 milliarder kroner:
  • Statens finansfond med en kapital på 50 milliarder kroner
  • Statens obligasjonsfond med en kapital på 50 milliarder kroner
Vil du vite mer, så kan du lese mer her. Også NHO likte mye av dette, og mener bankpakken kan skape ny optimisme.

Utfordringen er at pengene raskt må nå ut til næringslivet. Det første fondet kan ta tid å etablere, og i mellomtiden renner mye vann ut i havet. Det andre er ikke særlig egnet for gründere og småbedriftsledere som ikke er i obligasjonsmarkedet. Dermed kan de mindre bedriftene bli tapere som ikke når opp til disken. Og tapere blir det mange av hvis Kristin Halvorsen sin spådom på gårsdagens pressekonferanse slår inn; for det er ikke alle forunt å komme seg helskinnet gjennom denne lange svarte natten.

Dessverre.

06.02.2009

Regjeringen med forsterket krisepakke

– Vi har lagt stor vekt på å lytte til dem som er berørt av krisen, for å justere tiltakene så de blir mest mulig treffsikre. Nå kommer det viktige endringer i tråd med dette, sier statsminister Jens Stoltenberg i hht. en melding fra Statsministerens kontor i dag.

Regjeringen justerer og forsterker nå den opprinnelige krisepakken som ble lagt frem 26. januar i år. Og det var nødvendig da mange har ment at den både var for liten og hadde feil innretning i forhold til de behov som næringslivet har. Og det er der krisen er størst, ikke i det offentlige selv om de benytter anledningen til å rope etter mer penger. Dette er naturligvis NHO glad for, og de kaller det tre skritt i riktig retning.

"
Regjeringen foreslo der nye tiltak for 20 milliarder kroner. Av dette er 16¾ milliarder kroner nye tiltak på budsjettets utgiftsside og 3¼ milliarder kroner målrettede skatteletter for næringslivet. Bruken av oljeinntekter anslås nå å øke med 43 milliarder kroner fra i fjor til i år. Dette gir omfattende tiltak for arbeid, velferd og miljø", står det i dagens melding fra Regjeringen.

Her er endringene:
  • Taket for tilbakeføring av underskudd økes fra 5 til 20 mill kroner
  • Midlertidig økt avskrivning for investering i maskiner (10 % startavskrivning)
  • Permitteringsperioden økes fra 42 til 52 uker
  • Egen garantiordning for førsteomsetning av fisk på 525 mill kroner
En mer detaljert beskrivelse av disse endringene finnes hos Abelia.

Det er fint at regjeringen etter hvert har kommet med tiltak som er bedre tilpasset næringslivet, men det er til ettertanke at det skjer på overtid og nesten etter å ha blitt slept etter håret av finanskrisen. Det må være smertelig for Kristin Halvorsen og SV å måtte gi opp sin evige ideologiske kamp mot næringslivet ved å gi skattelette og ellers komme industri og NHO i møte mtp. økte avskrivninger, bedre permitteringsregler og annet. Men la oss se bort fra det og heller glede over at de har innsett alvoret. Enn så lenge.

04.02.2009

LO og NHO krever mer fleksibilitet i permitteringsreglene

Nå står ikke verden til påske (som for øvrig er 9-13/4): LO og NHO er perlevenner (i alle fall i denne saken) når de nå har skrevet et felles brev til Jens Stoltenberg med krav om mer fleksible permitteringsregler. Dette i hht. en NHO-nyhet i dag.

De vil ha dagpenger også når arbeidstiden er redusert med mindre enn femti prosent. I tillegg vil de endre reglene som gjør at arbeidsgiver blir straffet økonomisk dersom permitteringen deles på flere arbeidstakere. Ikke dumt, spør du meg!

I regjeringens krisepakke er arbeidsgiverperioden ved permitteringer redusert fra 10 til 5 virkedager, noe som er bra. Problemet er at regjeringen enten ikke skjønner alvoret i situasjonen eller bare vil vise hvem som er sjefen; for det skal ikke virke før 1. april. Jeg gjentar: 1. april! Hvorfor så lenge? Mange små og mellomstore bedrifter er gått konkurs til da.

Likevel; godt å se at LO og NHO står side om side i en vanskelig tid for bedriftene!

03.02.2009

Spår globaliseringens endelikt

Ukeavisenledelse.no har en interessant nyhet i dag: Finanskrisen viser at den økonomiske globaliseringen er nær ved å stanse opp, sier arrangørene av Verdens sosiale forum som nettopop har avsluttet sitt årlige gigantmøte avholdt i Brasil med over 100.000 deltagere (les aktivister). Her skal fem presidenter fra land i latinamerika ha deltatt.

Dette er verdens største konferanse for venstreradikale, men ikke alle var fornøyde. - Det var mye forvirring og sammenblanding av mål og midler, mener en belgisk deltager. - Jeg tror budskapet herfra vil ha betydelig gjenklang, men vi kom så visst ikke med noen konkrete alternativer til det de gjør i Davos, sier 21-åringen Caetano Filho som sitter i bar overkropp og ruller en marihuanasigarett mens han intervjues av det amerikanske nyhetsbyrået AP.

Verdens sosiale forum er ment å være en konkurrent til det økonomiske forumet i Davos, og er også kjent som anti-globaliseringsbevegelsen. Da er det lett å skjønn hvorfor de er frikoblet fra virkeligheten. Og det kan ikke bare skyldes marihuana.

Mer om dette forumet på Wikipedia og deres egne nettsider.

27.01.2009

Her er IT-krisepakken!

Det blir veldig mye krisepakker om dagen, så også i min blogg. Men dette er jo den store dagen for å tolke og formidle det regjeringen la frem i går, så bær over med meg (og alle andre) i dag.

Digi.no har i dag en artikkel som sier at Fornyingsstatsråd Heidi Grande Røys får 100 millioner til IT-prosjekter som skal motvirke stigende arbeidsledighet.

"IKT-næringen rammes også av de urolige tidene vi nå opplever. Fra regjeringens side har vi derfor vært opptatt av å sette i verk tiltak som kan motvirke økende ledighet også for denne viktige næringen. Store offentlige IKT-prosjekter er allerede i gang som følge av det opprinnelige statsbudsjettet som ble vedtatt før jul. I denne tiltakspakken kommer ytterligere 100 millioner som vil bidra positivt for IKT-næringen", sier Røys. Følende elementer inngår:
  • 60 mill til ny tilskuddsordning som skal fremme digital fornying i kommunene
  • 10 mill til anskaffelse av videokonferanseutstyr i domstolene
  • 20 mill til anskaffelse av videokonferanseutstyr og IT-tiltak i kriminalomsorgen
  • 10 mill til digitalisering av pantedokumenter

Av dette er 60 mill øremerket en midlertidig tilskuddsordning for digitale tjenester i kommunene - noe de absolutt trenger! Midlene skal gå til konkrete prosjekter i kommunene som skal utvikle flere og bedre elektroniske tjenester for sine innbyggere og for næringslivet, sier statsråden. Videre skal pengene benyttes til prosjekter som forbedrer den elektroniske samhandlingen mellom kommune og stat samt styrke kompetansen i offentlig sektor innen digitale tjenester. Det kan gis støtte på inntil 20 prosent av prosjektkostnadene for prosjekter som starter i løpet av 2009. Støtte kan gis på bakgrunn av søknader fra kommunesektoren og til prosjekter i samarbeid med eller initiert av KS.

Dette er et godt signal til både IT-næringen (mtp oppdrag og nyutvikling) og kommunesektoren (mtp effektivisering og fornying). I realiteten er dette bare dråper i havet for en kommunesektor som henger langt etter på dette området. Men det er en start!

Her er for øvrig tilsvarende nyhet hos dn.no.

...og så kom krisepakken!

Det ble nesten som å vente på julenissen, dog med negativt fortegn fordi han nå skulle bidra til å løse en krise og ikke utløse en gledesstemning. Likevel, "krisenissen" kom og han leverte en sekk med 20 mrd kroner. "Take it or leave it", sa han og gikk. Opposisjonen synes ikke at sekken hadde de riktige pakkene selv om det var noen pakker der de likte. Konkurranseutsatt industri, og da særlig eksportindustrien, fant ingen pakker. Andre sa det samme. Likevel; sekken er der.

Jeg skal ikke gjenta kommentarene som har kommet, og overlater det til leseren selv. Et Google-søk i skrivende stund ga 515.000 treff. God lesning!

Jeg vil likevel henlede oppmerksomheten mot pakkene i sekken som omhandler mitt domene, nemlig kunnskapsbaserte bedrifter. Og merkelig (og gledelig) nok var det noen pakker der til denne type bedrifter. Det enkleste er å overlate ordet til Abelia som allerede har kommentert dette som NHOs landsforening for kunnskapsbedrifter.

De mener regjeringen tatt kunnskap på alvor ved at pakken inneholder fremtidsrettede tiltak for å bygge kunnskaps-Norge. Riktig og viktig motkonjunkturpolitikk i en kunnskapsøkonomi, sier de. "Det er ikke mulig å forhindre at det blir konkurser og økt ledighet. Men det er mulig å bidra til at næringslivet som kommer ut av krisen er både mer konkurransedyktig, mer lønnsomt og mer miljøvennlig enn næringslivet som gikk inn i krisen" sier Adm. direktør Paul Chaffey i Abelia.

Her er hovedtrekkene i disse tiltakene:

  • 150 mill. til etableringsstipend
  • 165 mill. til næringsrettet forskning
  • 75 mill. til Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)
  • 65 mill. til FoU-kontrakter
  • SkatteFunn utvides.
  • 23 mill. til ca. 60 nye stipendiatstillinger og 25 mill. til nærings-PhD

Man kunne gjerne ønsket seg mer midler og flere tiltak, men vi får se på dette som en start og en forståelse for hva kunnskapsindustrien har behov for. I mitt forrige blogginnlegg nevner jeg kunnskapspakken som Abelia spilte inn til regjeringen, så det er jo fint at de har lyttet til dem som representerer flest kunnskapsbedrifter i Norge.

Når det gjelder offentlig sektor, som kom godt ut av det med dagens regjering, må tiltakene ha som mål å øke effektivitet og ressursutnyttelse, ikke øke størrelse på offentlig sektor og på nytt unnlate å kreve modernisering og effektivisering. På samme måte som for bedriftene trenger denne sektoren omstilling, modernisering og effektivisering. Regjeringens forslag om 60 millioner til digital fornying i kommunene for effektivisering av kommunale tjenester bør ikke bare tolkes som penger, men også som et signal om at også de må effektivisere.

La meg til slutt nevne at digi.no i en artikkel i dag skriver at IKT-Norge derimot er misfornøyd med krisepakken da de mener den er myntet på tradisjonell industri og ikke fremtidens kunnskapsindustri. Interessant meningsforskjell mellom Abelia og IKT-Norge! De er også skuffet over at pakken ikke inneholder en satsning på høyhastighets bredbånd som en del av infrastruktursatsingen for øvrig. Det må nevnes at de også har positive anmerkninger, men hos digi.no ser det ut til at de først og fremst er misfornøyd. Man kan ikke glede alle, sier nå jeg.

Helt til slutt litt komikk meldt av ukeavisenledelse.no: Regjeringen ønsker å bruke to millioner på fergekaitoalett. Detaljstyring, mener mange. Enig!

Hele artikkelen til Abelia finnes her.

26.01.2009

Mens vi venter på krisepakken...

Nå er det bare timer til regjeringen kommer med sine etterlengtede krisepakke. Det er skrevet mye om denne pakken og det spekuleres høyt og lavt om dens innhold. Alt man vet er at den kommer sent i forhold til næringslivets behov, men hva kan man vente av en regjering som ikke er kjent for å bry seg særlig mye om bedriftenes ve og vel. Det har de vist gang på gang.

Av mange forslag som er spilt inn til regjeringen, er det verd å nevne Abelia som mener at en kunnskapspakke er et godt svar på krisen. De mener at en norsk krisepakke må spille på lag med de ytre omstillingskravene vi møter i en global kunnskapsøkonomi - og ikke prøve å motvirke dem. Staten må bidra til å bygge den kunnskapsbasen som kreves for å skape fremtidens næringsliv. Derfor må en krisepakke være en kunnskapspakke og ikke bare økt bruk av penger for å holde hjulene i gang.

"Norge skal ha et annet næringsliv når vi kommer ut av krisen enn da vi gikk inn i den. Skal vi styrke vår internasjonale konkurransekraft må næringslivet som kommer ut av krisen være mer kunnskapsbasert, mer internasjonalt, mer effektivt og mer miljøvennlig enn næringslivet som gikk inn i krisen, sier Chaffey. Ganske enkelt fordi Norges kostnadsnivå og økonomiske åpenhet gjør at det er nødvendig med en slik strukturendring."

Abelia foreslår at kunnskapspakken bør omfatte tiltak i fire hovedkategorier:
  1. Tiltakene må ha som mål å øke Norges internasjonale konkurransekraft.
  2. Staten må satse på forsknings- og innovasjonsaktiviteter som bidrar til å skape og styrke det næringslivet som skal komme ut av krisen.
  3. Vi må bruke krisen som en anledning til å øke kompetansen hos enkeltindivider.
  4. Krisetiltak i offentlig sektor må ha som mål å øke effektiviteten og bedre ressursutnyttelsen.
Godt sagt! Hele artikkelen finnes her.

11.12.2008

Ingen redningspakke til IT-bransjen

Det skriver digi.no i en nettnyhet i dag.

Spørsmålet man kan stille seg er hvorfor det skal gis redningspakker til noen bransjer da det er en slags "darwinisme" i ethvert marked; dvs. at de sterkeste eller mest tilpasningsdyktige overlever vanskelige tider. Det gir nødvendig omstilling og utvikling i ethvert marked.

Men 1: Jeg skal ikke iverksette en slik debatt her, og det er hevet over enhver tvil at pågående finanskrise i inn- og utland er meget sterk, den kom overraskende på de fleste eksperter og den fører til en umiddelbar ubalanse med tilhørende likviditetsproblemer i markedet. Så derfor yter de fleste land diverse redningspakker for tiden. Greit.

Men 2: Nettnyheten ovenfor tar opp et viktig spørsmål som jeg selv har fundert på i det siste. Hvorfor er det bare de "gamle" næringene som får slike pakker; f.eks. håndtverk, eiendom, landbruk, skogbruk etc? Hva er det som gjør at de nye kunnskapsbaserte næringene, som f.eks. IT-bransje, må klare seg selv. Det på tross av at IT-bransjen er tverrsektoriell og skaper verdi i andre bransjer. Dermed rammes den ekstra sterk når andre bransjer rammes. Jeg tipper det skyldes gammelt tankegods hos våre politikere og deres bakoverskuende rådgivere. De kan jo f.eks. lese denne artikkelen hos Abelia om hva kunnskapsbedrifter er.

Jeg sier ikke at IT-bransje skal ha en redningspakke, men jeg stiller spørsmål om hvorfor det er slik. Ytringen min er at politikerne fortsatt lever i et industrielt paradigme der de tradisjonelle næringene er det som forstås og beskyttes. De nye kunnskapsbaserte næringene er "andre greier" som må klare seg selv. Slik er det dessverre ikke da IT-bransjen og andre kunnskapsintensive bransjer sliter like mye som andre. Kanskje mer fordi de er nye og vekstorienterte - noe som straffes i dagens ulvetider.

Som apropos kan nevnes at det på nyhetene i morges var et innslag med forskere som etterlyser en krisepakke for å stimulere til økt FoU i disse tider. Dette etter at det sist uke kom frem at FoU-innsatsen ramler nedover som følge av finanskrisen. Selvfølgelig.

07.12.2008

Obama: Internett er nøkkelen til økonomisk forbedring

Barack Obama har hatt en oppsiktsvekkende suksess i sin valgkamp med å bruke Internett på nye og kreative måter inspirert av Web 2.0 og sosiale nettverk. Mange sier at det var nøkkelen til hans valgkampseier og det at han fikk inn så store økonomiske bidrag gjennom mange små donasjoner via nettet. Mye er sagt om denne suksessoppskriften; bl.a. har Paul Chaffey i Abelia et bra blogginnlegg her.

Vel, så til saken. Obama har i hht. ReadWriteWeb uttalt følgende i går: "It is unacceptable that the United States ranks 15th in the world in broadband adoption. Here, in the country that invented the Internet, every child should have the chance to get online, and they'll get that chance when I'm President - because that's how we'll strengthen America's competitiveness in the world."

Resten av artikkelen finnes her.

Det er imponerende og viktig fordi mange, både i politikk og næringsliv, følger nøye med på hva han sier og gjør. Han har store visjoner, er umåtelig populær og han blir lyttet til. Kanskje dette kan gjøre at norske politikere uten visjoner og syn for hva teknologi betyr for et samfunn nå kan se lyset. Det er i alle fall godt nytt for oss gründere og småbedriftseiere som kan skape nye og spennende produkter basert på nettets muligheter og tilgjengelighet.