Viser innlegg med etiketten Kompetanse. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Kompetanse. Vis alle innlegg

10.09.2009

Abelia lanserer sin regjeringserklæring før Stortingsvalget

Det er nå kun dager til Stortingsvalget 2009, og mange tenker sikkert på hva de skal stemme. Valget bør være enkelt; stem på de som fremme kunnskap fordi det er fremtidens Norge. Vel, vi er ganske avhengig av kunnskap allerede i dag; men det blir ennå viktigere i fremtiden. Abelia lanserte derfor i august sin regjeringserklæring for neste stortingsperiode der høyeste prioritet blir å skape kunnskapslandet Norge.

Ved lansering av denne erklæringen sier Abelia at dagens rødgrønne regjering tufter sin næringspolitikk på gårsdagens industrisamfunn mens verden går med syvmilsteg mot fremtidens kunnskapsøkonomi. Abelia vil derfor vri fokus fra strukturbevaring til kunnskapsbasert nyskaping, omstilling og innovasjon. Bedre kan det ikke sies om man har omtanke for fremtidens Norge.

Kapital, kunnskap og arbeidsplasser beveger seg i dag uavhengig av landegrenser. Abelia mener det er en illusjon å tro at vi kan opprettholde klassiske industriarbeidsplasser i en global kunnskapsøkonomi. Arbeidsintensiv produksjon vil flyttes til land og regioner der prisen på arbeidskraft er lavere enn i Norge. Det gjør at Norge må satse på kunnskap i stedet for konkurranseutsatt industriproduksjon som lavkostland gjør billigere og raskere enn Norge.

"Den nye regjeringen kan spare seg arbeidet med å utforme en regjeringserklæring. Vi har allerede gjort jobben for dem", sier Paul Chaffey. Den viser hva som må til for å bygge kunnskapslandet Norge med det mål å gjøre Norge til verdens mest attraktive land å etablere, utvikle og drive framtidens globale og kunnskapsbaserte næringsliv i. Intet mindre! Abelia ønsker også å redusere skatt på arbeid og i stedet øke skatt på forbruk og eiendom. Og det er behov for å reformere Innovasjon Norge og gi forskningsinnsatsen i Norge et historisk løft etter mange hvilekjær de siste årene. I offentlig sektor lanseres tiltak som kan møte eldrebølgen og utfordringene for helsesektoren, og Abelia vil klimavaske regelverket slik at ny klimavennlig teknologi gis forrang. Alt dette er en dyd av nødvendighet for å skape fremtidens kunnskaps-Norge.

Regjeringserklæringen har tittelen "Kunnskapslandet Norge 2009-2013", og den sier innledningsvis at fremtidens internasjonale konkurranse kommer til å handle om å være attraktiv. Regjeringen må ha som ambisjon at Norge skal bli det mest attraktive landet i verden for lokalisering av fremtidens globale og kunnskapsbaserte næringsliv, noe som krever fokus på tre områder:
  1. Regjeringen skal ta ansvar for å utvikle virkemidler og skape rammebetingelser som gjør det attraktivt for fremtidens næringsliv å lokalisere seg i Norge.
  2. Regjeringen skal ta ansvar for å utvikle norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner slik at disse tiltrekker seg den beste kompetansen og de beste bedriftsrelasjonene.
  3. Regjeringen skal ta ansvar for å skape en samspillende offentlig sektor som både bidrar til å gjøre Norge til verdens beste land å leve i, og som frigjør ressurser til annen verdiskapende virksomhet.
Erklæringen har dermed tre hovedtema slik figuren nedenfor viser, og den inneholder 50 tiltak som bør lyttes til av den nye regjeringen etter valget - uavhengig av partifarge.

Kunnskapslandet Norge

Da har jeg sagt mitt, og jeg må for ordens skyld legge til at jeg i juni i år ble valgt til styreleder i Abelia. Derfor ivrer jeg for dette, men det bør være et budskap som fenger alle som er opptatt av kunnskap. Utfordringen for politikerne er å forstå fremtidens kunnskaps-Norge og leve opp til de ambisjoner Abelia setter. Abelia har for øvrig tidligere evaluert partiprogrammene mtp. kunnskapspolitikk, og de rødgrønne kom ikke særlig godt ut. Det lover ikke bra dersom de vinner valget på mandag.

Her er den viktige regjeringserklæringen. God lesning - og godt valg!

05.09.2009

Gratulerer UiT! Handelshøgskolen i Tromsø ble offisielt åpnet 4. september

Jeg har tidligere i år skrevet om Handelshøgskolen i Tromsø (HHT), nærmere bestemt den 20. mars når Universitetet i Tromsø (UiT) la ut en nyhet om etableringen av denne nyvinningen ved UiT der det stod at skolen ville starte 1. august i år. For en tid siden ble det lagt ut en invitasjon til den offisielle åpningen den 4. september kl. 12.00 til 15.30 med foredrag fra diverse personer med Eva Joly som det store trekkplasteret. Dog etter at rektor Jarle Aarbakke hadde åpnet det hele med sitt velkomstinnlegg. UiT rapporterte om en storslagen åpning, og her finnes mer info om programmet, foredragsholderne og presentasjonene.

Hva mer kan man si? Ikke annet enn å henge seg på gratulasjonene og fremheve den betydningen dette bør få for næringslivet i regionen og landsdelen. Og jeg har et særlig håp om å at FoU-samarbeidet mellom UiT og næringslivet kan øke, noe som er et uttalt ønske og en viktig målsetting nasjonalt. Men det er ikke enkelt å få til i praksis, og det var jo symptomatisk at næringslivslederne glimret med sitt fravær. Noen få hadde likevel tatt turen, og det er lov å håpe på at det er travle dager som gjør at bedriftsledere ikke kunne avsette en halv dag til festtaler ved åpningen.

Jeg er likevel redd for at det er avstanden mellom akademia og næringslivet i nord som er en like stor årsak. Det må derfor jobbes videre med å stimulere til økt FoU-satsing i næringslivet med tilhørende samarbeid med UiT og andre forskningsinstitusjoner i Norge. Dette tar spesielt Abelia til orde for i sin kunnskapspolitikk, og som nyvalgt styreleder der i sommer har jeg et særlig ansvar for å følge opp dette. :-)

Hva Handelshøgskolen i Bodø mener om denne etableringen, vet jeg ikke. Og jeg så ingen representanter derfra på åpningen. Ei heller har jeg funnet noen nyhet om dette på nettsidene deres. De har har nok vært opptatt med å skjerpe den sunne konkurransen som nå oppstår i nord om studenter, forskere og næringslivssamarbeid.

Jeg avslutter med et dårlig bilde fra min iPhone fra innlegget til Eva Joly. Igjen; gratulerer til HHT og Nord-Norge!

21.04.2009

"Curlingbarna" tar med mamma på jobbintervju

imageDet måtte skje når "curlingbarna" vokser til og skal søke jobb: De tar med mamma på jobbintervju! For hva skal disse unge menneskene, som er vant til å få ting i hendene uten særlige anstrengelser, gjøre når de møter noe så krevende som et jobbintervju? Mannskapet, dvs. foreldrene, har kostet isen for dem hele tiden for at livet skal gå så glatt som mulig. Halledussan!

Nå skal altså curlingbarna ut i arbeidslivet, og da må de koste isen selv. Eller? Nei, en ny undersøkelse viser at ikke alle gjør det i hht. en artikkel hos ukeavisenledelse.no i dag:

  • 13 prosent av intervjuede ledere sier at de er blitt kontaktet av en ansatts mor eller far fordi han eller hun ønsker å prate om eller løse et spørsmål mellom den ansatte og sjefen.
  • 8 prosent er blitt kontaktet av den ansattes foreldre fordi de vil diskutere den ansattes lønn, vilkår eller arbeidsforhold.
  • 9 prosent av lederne har opplevd at mor eller far har vært med sin sønn eller datter på jobbintervju.

Snu tallene og da ser man heldigvis at ikke alle tar med mamma på jobbintervju. Det betyr at det er mange selvstendige, kompetente og lovende unge mennesker der ute som skal inn i arbeidslivet. Mer eller mindre ustødig på den glatte isen som voksenlivet kan være.

Vil du vite mer om "curlingbarn"? Et søk her på Google gir i skrivende stund 1.290 treff.

Kost i vei! :-)

26.03.2009

Britiske skolebarn skal lære Twitter

Teknologibloggen TechCrunch meldte i går at britiske skolebarn nå skal bruke Twitter som en del av det å lære om sosiale media og nettbasert kommunikasjon. Og ikke nok med det; de skal også lære blogging, podcasting og Wikipedia i tillegg til de tradisjonelle fagene.

Dette skal være et meget stort og viktig skifte i den nye læreplanen til myndighetene, og viser at de tar det digitale samfunnet på alvor i forhold til barnas opplæring og bruk av nye former for kommunikasjon og samhandling i skolen. Dette bør inspirere norske myndigheter til å tenke i samme baner. Hvis ikke, blir de håpløst utdaterte da mange barn bruker dette aktivt i sin fritid allerede. Skolens rolle er ikke bare å lære barna dette (fordi mange kan det fra før), men gi innsikt i hvordan dette kan brukes for å stimulere til økt læring, kunnskap og samhandling i skolen.

Jeg har tidligere skrevet om den eksplosive veksten i bruk av Twitter for øvrig, og det er derfor ikke unaturlig at skolen tar opp i seg slike trender og verktøy. Det viktigste er ikke Twitter eller andre navngitte verktøy siden det er et skiftende motelune, men at barna lærer seg å bruke sosiale media generelt sett siden det er kommet for å bli over tid.

22.03.2009

Innovasjon i små kunnskapsbedrifter

Dette er et viktig tema, både i et makroperspektiv (for Norge) og i mikrosammenheng (for den enkelte bedrift). Jeg ble inspirert til å skrive om dette emnet etter å ha lest en artikkel hos forskning.no.

Her skriver professor Jan Inge Jenssen ved Universitetet i Agder om faktorene som påvirker innovasjon i små kunnskapsintensive bedrifter. Han starter friskt ved å si at innovasjon er risikofylt, spesielt for små bedrifter, og man bør ikke feile. Helt rett!

Men hvorfor er det slik? Jo, det er risikofylt å innovere - spesielt for små bedrifter. Ofte lykkes ikke innovasjoner, bl.a. fordi ideene ikke er gode nok i møtet med markedet. Små selskaper har ikke mange andre produkter å overleve på, og en mislykket innovasjonssatsing kan ha katastrofale konsekvenser fordi bedriften har begrensede ressurser og få alternativer når slike krevende satsinger slår feil. Dette kan mange innovative småbedrifter underskrive på, og det blir ikke enklere av at investorene i dagens markedsklima er svært avventende overfor slike bedrifter og satsinger. Dessverre.

Norge har et mål om å utvikle et stort og konkurransedyktig høyteknologisk næringsliv på ulike fagområder. Samtidig har landet mange små og få store kunnskapsbedrifter. Hvis vi skal målet om et kunnskapsintensivt næringsliv, er det viktig at nye bedrifter etableres og at små selskaper med høyt kunnskapsinnhold evner å innovere. Altså en kombinasjon av de store og de små. Symbiose.

Professor Jenssen har de siste par årene jobbet med en studie blant små kunnskapsintensive bedrifter. Hovedmålet er å undersøke hva som påvirker innovasjon i slike bedrifter som konkurrerer nasjonalt og internasjonalt. Her ses det spesielt på betydningen av nettverk fordi små bedrifter ofte har knapphet på kritiske ressurser som personell, kapital, maskiner og informasjon. Nettverk gir tilgang til ressurser som bedriften ikke selv har. Også organisatoriske og interorganisatoriske faktorer har betydning for innovasjon i små kunnskapsbedrifter. Et annet viktig funn er at toppledelsen i slike bedrifter har stor betydning i innovasjonsprosessen. Deres interorganisatoriske atferd er viktig, og det er spesielt viktig at de har kontakt med andre bedrifter og forskningsmiljøer. Studien viser også at det er viktig med et bevisst strategisk fokus; f.eks. påvirket en vekststrategi virksomhetens innovasjon positivt.

Studien viser videre at innovasjon ikke lar seg behandles som ett begrep. Det ble funnet vesentlige forskjeller i hvilke faktorer som driver produktinnovasjon, prosessinnovasjon og markedsinnovasjon.

Det kan sies mye mer om dette emnet, men jeg stopper her. Det finnes tilnærmet uendelig tilgang på informasjon, rapporter og studier av begrepet innovasjon. Det har nærmest gått inflasjon i ordet, og det er derfor vanskelig å skille snørr og bart i mange tilfeller. Innovasjon i småbedrifter er viktigere enn mange tror, og det skjer ikke bare i de store bedriftene. Tvert imot.

La meg til slutt referer Regjeringens innovasjonsmelding som ble lagt frem den 05.12.08 av Nærings- og handelsminister Sylvia Brustad. Den heter “Et nyskapende og bærekraftig Norge” (St.meld. nr. 7 2008-09), og er obligatorisk lesing for alle som bekjenner seg til innovasjon som en viktig verdidriver i samfunnet vårt. Svenneprøven til Regjeringen er om den følges opp av konkrete tiltak.

Det finnes for øvrig mange bøker om innovasjon. Et søk på “innovation” hos Amazon ga i skrivende stund hele 291.095 treff. Ikke alt er like relevant, men her er mer enn mye. God lesing!

20.03.2009

Ny handelshøgskole i Tromsø ved UiT

Dette er dagens gladnyhet fra Universitetet i Tromsø: De skal etablere en handelshøgskole i Tromsø fom. 1. august i år. Det blir naturligvis verdens nordligste handelshøgskole i den grad det betyr noe (som mye annet her nord). Viktigere er at det blir Norges eneste skole av denne type ved et universitet med den faglige tyngden og det nettverket det kan gi.

I følge nyheten fra UiT etableres Handelshøgskolen i Tromsø som et resultat av fusjonen mellom UiT og Høgskolen i Tromsø. Tidligere ble det tilbudt økonomiutdanning ved begge disse institusjonene. Nå er fagmiljøene slått sammen til Handelshøgskolen i Tromsø.

Norge får med dette sin fjerde handelshøgskole, og de skal ha dybdekompetanse innen økonomi, markedsføring, ledelse, entreprenørskap og samfunnsøkonomi. Samtidig vil vi være en del av et universitet med stor breddekompetanse, sier instituttleder og professor Derek Clark ved Handelshøgskolen i Tromsø. Videre sies det at skolen skal drive forskning og forskningsbasert undervisning av høy nasjonal og internasjonal kvalitet i samarbeid med sine omgivelser. Utdanning og forskning skal integreres for å skape et dynamisk kunnskapsmiljø for studenter og ansatte. Fine greier!

Og nesten viktigst av alt: Handelshøgskolen i Tromsø skal samarbeide tett med næringslivet der det vil være et særskilt fokus på nordområdene (selvfølgelig). Direkte Grete Kristoffersen i Næringsforeningen i Tromsøregionen er naturligvis fornøyd.

- Jeg mener at en handelshøgskole på UiT er tidsriktig og at denne vil bidra til å gjøre både Nord-Norge og Tromsø mer attraktiv for kunnskapsmedarbeidere som søker jobb her. At Tromsø kan skilte med handelshøgskole er viktig i kampen om de "gode hodene" først og fremst for næringslivet. Jeg håper dette vil bidra positivt til å styrke en nødvendig kommersialiseringskultur i regionen, og at dette kanskje kan smitte over på all viktig forskning som skal gjennomføres i nord fremover. Næringslivet har lenge sett behovet for å få samlet studieretninger på ett sted og jeg ser frem til å samarbeide med handelshøgskolen om fremtidig nærings- og samfunnsutvikling fremover, sier hun på nettnyheten til UiT.

Første kull tas dermed opp kommende høst, og det kan allerede nå søkes opptak til de ulike studiene som skal tilbys.

Løp og søk!

03.02.2009

Her ryker 200.000 IT-jobber

Det måtte skje når noen fikler med løse steiner nederst i ura; nå rauser halve fjellsiden ned!

Dagensit.no har i dag en nyhet om at det på kort varsel ryker 200.000 IT-jobber globalt. Og jeg tror det kommer mer. Mye mer, dessverre. Også i Norge slik Computerworld melder her. IKT-Norge er heller ikke særlig optimistiske i sin mening om saken.

Dette er det samme som skjer i resten av økonomien etter mange år med (alt for) gode tider. Så det bør ikke overraske noen, men i stedet gi grobunn for nytenking og innovasjon som grunnlag for ny vekst når finanskrisen går over i finansmuligheter en vakker dag.

Etter regn kommer sol, sier de lærde.