27.01.2009

Her er IT-krisepakken!

Det blir veldig mye krisepakker om dagen, så også i min blogg. Men dette er jo den store dagen for å tolke og formidle det regjeringen la frem i går, så bær over med meg (og alle andre) i dag.

Digi.no har i dag en artikkel som sier at Fornyingsstatsråd Heidi Grande Røys får 100 millioner til IT-prosjekter som skal motvirke stigende arbeidsledighet.

"IKT-næringen rammes også av de urolige tidene vi nå opplever. Fra regjeringens side har vi derfor vært opptatt av å sette i verk tiltak som kan motvirke økende ledighet også for denne viktige næringen. Store offentlige IKT-prosjekter er allerede i gang som følge av det opprinnelige statsbudsjettet som ble vedtatt før jul. I denne tiltakspakken kommer ytterligere 100 millioner som vil bidra positivt for IKT-næringen", sier Røys. Følende elementer inngår:
  • 60 mill til ny tilskuddsordning som skal fremme digital fornying i kommunene
  • 10 mill til anskaffelse av videokonferanseutstyr i domstolene
  • 20 mill til anskaffelse av videokonferanseutstyr og IT-tiltak i kriminalomsorgen
  • 10 mill til digitalisering av pantedokumenter

Av dette er 60 mill øremerket en midlertidig tilskuddsordning for digitale tjenester i kommunene - noe de absolutt trenger! Midlene skal gå til konkrete prosjekter i kommunene som skal utvikle flere og bedre elektroniske tjenester for sine innbyggere og for næringslivet, sier statsråden. Videre skal pengene benyttes til prosjekter som forbedrer den elektroniske samhandlingen mellom kommune og stat samt styrke kompetansen i offentlig sektor innen digitale tjenester. Det kan gis støtte på inntil 20 prosent av prosjektkostnadene for prosjekter som starter i løpet av 2009. Støtte kan gis på bakgrunn av søknader fra kommunesektoren og til prosjekter i samarbeid med eller initiert av KS.

Dette er et godt signal til både IT-næringen (mtp oppdrag og nyutvikling) og kommunesektoren (mtp effektivisering og fornying). I realiteten er dette bare dråper i havet for en kommunesektor som henger langt etter på dette området. Men det er en start!

Her er for øvrig tilsvarende nyhet hos dn.no.

...og så kom krisepakken!

Det ble nesten som å vente på julenissen, dog med negativt fortegn fordi han nå skulle bidra til å løse en krise og ikke utløse en gledesstemning. Likevel, "krisenissen" kom og han leverte en sekk med 20 mrd kroner. "Take it or leave it", sa han og gikk. Opposisjonen synes ikke at sekken hadde de riktige pakkene selv om det var noen pakker der de likte. Konkurranseutsatt industri, og da særlig eksportindustrien, fant ingen pakker. Andre sa det samme. Likevel; sekken er der.

Jeg skal ikke gjenta kommentarene som har kommet, og overlater det til leseren selv. Et Google-søk i skrivende stund ga 515.000 treff. God lesning!

Jeg vil likevel henlede oppmerksomheten mot pakkene i sekken som omhandler mitt domene, nemlig kunnskapsbaserte bedrifter. Og merkelig (og gledelig) nok var det noen pakker der til denne type bedrifter. Det enkleste er å overlate ordet til Abelia som allerede har kommentert dette som NHOs landsforening for kunnskapsbedrifter.

De mener regjeringen tatt kunnskap på alvor ved at pakken inneholder fremtidsrettede tiltak for å bygge kunnskaps-Norge. Riktig og viktig motkonjunkturpolitikk i en kunnskapsøkonomi, sier de. "Det er ikke mulig å forhindre at det blir konkurser og økt ledighet. Men det er mulig å bidra til at næringslivet som kommer ut av krisen er både mer konkurransedyktig, mer lønnsomt og mer miljøvennlig enn næringslivet som gikk inn i krisen" sier Adm. direktør Paul Chaffey i Abelia.

Her er hovedtrekkene i disse tiltakene:

  • 150 mill. til etableringsstipend
  • 165 mill. til næringsrettet forskning
  • 75 mill. til Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)
  • 65 mill. til FoU-kontrakter
  • SkatteFunn utvides.
  • 23 mill. til ca. 60 nye stipendiatstillinger og 25 mill. til nærings-PhD

Man kunne gjerne ønsket seg mer midler og flere tiltak, men vi får se på dette som en start og en forståelse for hva kunnskapsindustrien har behov for. I mitt forrige blogginnlegg nevner jeg kunnskapspakken som Abelia spilte inn til regjeringen, så det er jo fint at de har lyttet til dem som representerer flest kunnskapsbedrifter i Norge.

Når det gjelder offentlig sektor, som kom godt ut av det med dagens regjering, må tiltakene ha som mål å øke effektivitet og ressursutnyttelse, ikke øke størrelse på offentlig sektor og på nytt unnlate å kreve modernisering og effektivisering. På samme måte som for bedriftene trenger denne sektoren omstilling, modernisering og effektivisering. Regjeringens forslag om 60 millioner til digital fornying i kommunene for effektivisering av kommunale tjenester bør ikke bare tolkes som penger, men også som et signal om at også de må effektivisere.

La meg til slutt nevne at digi.no i en artikkel i dag skriver at IKT-Norge derimot er misfornøyd med krisepakken da de mener den er myntet på tradisjonell industri og ikke fremtidens kunnskapsindustri. Interessant meningsforskjell mellom Abelia og IKT-Norge! De er også skuffet over at pakken ikke inneholder en satsning på høyhastighets bredbånd som en del av infrastruktursatsingen for øvrig. Det må nevnes at de også har positive anmerkninger, men hos digi.no ser det ut til at de først og fremst er misfornøyd. Man kan ikke glede alle, sier nå jeg.

Helt til slutt litt komikk meldt av ukeavisenledelse.no: Regjeringen ønsker å bruke to millioner på fergekaitoalett. Detaljstyring, mener mange. Enig!

Hele artikkelen til Abelia finnes her.

26.01.2009

Mens vi venter på krisepakken...

Nå er det bare timer til regjeringen kommer med sine etterlengtede krisepakke. Det er skrevet mye om denne pakken og det spekuleres høyt og lavt om dens innhold. Alt man vet er at den kommer sent i forhold til næringslivets behov, men hva kan man vente av en regjering som ikke er kjent for å bry seg særlig mye om bedriftenes ve og vel. Det har de vist gang på gang.

Av mange forslag som er spilt inn til regjeringen, er det verd å nevne Abelia som mener at en kunnskapspakke er et godt svar på krisen. De mener at en norsk krisepakke må spille på lag med de ytre omstillingskravene vi møter i en global kunnskapsøkonomi - og ikke prøve å motvirke dem. Staten må bidra til å bygge den kunnskapsbasen som kreves for å skape fremtidens næringsliv. Derfor må en krisepakke være en kunnskapspakke og ikke bare økt bruk av penger for å holde hjulene i gang.

"Norge skal ha et annet næringsliv når vi kommer ut av krisen enn da vi gikk inn i den. Skal vi styrke vår internasjonale konkurransekraft må næringslivet som kommer ut av krisen være mer kunnskapsbasert, mer internasjonalt, mer effektivt og mer miljøvennlig enn næringslivet som gikk inn i krisen, sier Chaffey. Ganske enkelt fordi Norges kostnadsnivå og økonomiske åpenhet gjør at det er nødvendig med en slik strukturendring."

Abelia foreslår at kunnskapspakken bør omfatte tiltak i fire hovedkategorier:
  1. Tiltakene må ha som mål å øke Norges internasjonale konkurransekraft.
  2. Staten må satse på forsknings- og innovasjonsaktiviteter som bidrar til å skape og styrke det næringslivet som skal komme ut av krisen.
  3. Vi må bruke krisen som en anledning til å øke kompetansen hos enkeltindivider.
  4. Krisetiltak i offentlig sektor må ha som mål å øke effektiviteten og bedre ressursutnyttelsen.
Godt sagt! Hele artikkelen finnes her.

Fra 42.000 til 115 bestillinger på Volvo lastebiler

VG skrev i går at Volvo fikk 42.000 bestillinger på deres lastebiler i Q4/2007. Samme kvartal i 2008 fikk de inn 115 bestillinger. Etthunderogfremten! Det sier alt om krisens kraft.

16.01.2009

Web 2.0 utfordrer nasjonale lover

I en nyhet på digi.no i dag heter det: "Brukergenerert innhold og delingskultur gjør at vi må tenke nytt, mener jussprofessor."

Dette er et svært viktig budskap, nemlig at Web 2.0 tvinger frem en diskusjon med påfølgende endringer i lover og regler. Man kan jo tviholde på lover myntet på en foreldet tidsalder, men utviklingen på dette området er så sterk, bred og kraftig at det vil skje endringer. Web 2.0 medfører en sterk strøm av brukergenerert innhold som er en kombinasjon av eget og andres innhold satt sammen i sosiale nettverk med høy grad av delingskultur publisert for en hel verden på Internett. Prøv å stoppe en slik tsunami!

I artikkelen til digi.no heter det bl.a: "Men hva skjer juridisk, dersom du kobler tredjeparts kilder og lager noe helt nytt? Hvem eier rettighetene til det nye produktet, eller er det et nytt produkt eller derivat? Hva er egentlig forskjellen og hva bør du tenke på? - Opphavsretten er klar når det gjelder beskyttelse av åndsverk som video og musikk. Fullt så enkelt er det ikke ved brukergenerert innhold der ulike kilder remikses i såkalte "mashups".

Dette sier den amerikanske jussprofessoren Mary Wong som er ekspert på immaterielle rettigheter ved Franklin Pierce Law Center. Videre sier hun at den utstrakte åpenheten på internett har ført til fremvekst av en kultur der brukerne mener det er greit å forsyne seg. Det at alle har tilgang til innholdet gjør dessuten at håndheving av opphavsretten blir et globalt problem. Dette er et praktisk problem, fordi innholdet kan dukke opp hvor som helst. Hun mener at det dannes en gråsone mellom det originale og det «nye» innholdet.

Dette er jo noe alle aktive brukere av nettet kan underskrive på. Det gjør at nye lisensregler som Creative Commons og Copyleft dukker opp, med det løser ikke hele problemkomplekset. Løsningen i følge jussprofessoren at lovverket må ta endringene i kulturen innover seg, enten ved større anerkjennelse av brukernes sosiale uttrykksform eller ved å endre lovene.

Dette blogginnlegget er et eksempel på innhold som er skapt i en kombinasjon mellom eget og andres innhold - og som deles ut via denne bloggen.

Sånn er det bare!

07.01.2009

Håp for små konsulent-selskaper

Det er håp i hengende snøre for små konsulent-selskaper selv om det er vanskelige tider.

"Små konsulent-selskaper vokser i krisetider når kundene blir mer opptatt av enkeltpersoner", heter det i en artikkel på digi.no i dag. Videre står det blant annet:

"En kostnadseffektiv organsiering med mindre adminsitrative utgifter gir resultater."

"Han erfarer ofte at kunder er mer opptatt av å engasjere enkeltpersoner med spisskompetanse og som kjenner deres virksomhet fra tidligere oppdrag og ikke minst har vist leveranseevne, enn hvor de er ansatt."

"Mindre konsulentselskaper kan drive mer kostnadseffektivt. Vi sitter ute hos kundene og henter inn kompetanse enten fra de store eller fra nisjeselskaper ved behov. Skal vi arrangere seminarer leier vi heller lokaler i sentrum, sier Munkeby."

"Effekten av finanskrisen kan være at en ser en ny type konsulentfirma som enten er mindre og mer spisset kompetansemessig eller en annen kostnadsstruktur som gjør at en står mer rustet mot svingninger i markedet enn hva man kanskje er i dag."

Vanskelige tider krever fokusering, både på kunde- og leverandørsiden. Dette er en mulig strategi og markedsmulighet for de mange små konsulent-selskapene i IT-bransjen, bl.a. for mitt eget selskap Invenia Consulting AS i Tromsø.

Bedre sent enn aldri: Godt nyttår!

Travle dager i disse krevende tider har ført meg bort fra bloggen min. Det blir nok et ujevnt tilsig av innlegg her i tiden fremover begrenset av hardt og krevende arbeid med egne IT-virksomheter i tiden fremover.

Vi står han av, som det heter her nord, selv om det er vanskelige tider for IT-bransjen og verden (faktisk) for øvrig.

Godt nyttår - og lykke til!