John G. Bernander ny NHO-sjef

Det er naturligvis unødvendig å skrive et blogginnlegg om at Bernander blir ny Adm. direktør i NHO etter Finn Bergesen jr. med tiltredelse 21. september i år. Mange andre har pumpet mediebildet fullt med denne nyheten tidligere i dag, så hvorfor melde dette nå?

Vel, den viktigste begrunnelsen er at dette er en sjelden begivenhet som i seg selv fortjener oppmerksomhet. Om ikke for alle nyhetshungrige personer som allerede er kjent med dette, så for etterslekten for å vise at dette er en viktig milepæl for næringslivet. Dernest er jeg så mye involvert i NHO sentralt og regionalt gjennom ulike verv at det er en viktig honnør til NHO å skrive dette innlegget.

På NHO sine nettsider står det bl.a. følgende: "John G. Bernander har bred erfaring fra politikk og næringsliv. Han var kringkastingssjef i NRK fra 2001 til 2007. Han har vært nestleder i Høyre (1991-1994) og stortingsrepresentant (1989-1993). Bernander har også vært statssekretær i Næringsdepartementet og politisk rådgiver i Industridepartementet. Han har også tidligere hatt lederstillinger i næringslivet og var blant annet administrerende direktør i Gard Forsikring (1993-2001). Han er cand.jur. fra Universitetet i Oslo og har bakgrunn fra familiebedrifts- og i småbedriftsmiljø."

Selv peker han på at NHO er viktig i samfunnsdebatten og bidrar med næringspolitiske løsninger. I disse krisetider ser han gode grunner til å trekke på den innovasjonskraft som finnes der. Godt sagt!

NHOs president Paul-Chr. Rieber er glad for å ha fått ny Adm. direktør på plass, og at det ble John G. Bernander som han beskriver som den beste løsningen: "Han har en bred referanseramme som treffer store deler av det arbeidsfeltet som NHO innehar." Han understreker at Finn Bergesen jr. vil fortsette med fullt trykk frem til Bernander overtar. Også Finn Bergesen er glad for valget: "Du får interessante arbeidsoppgaver og en kompetent, entusiastisk og hyggelig stab", sier han til Bernander.

Da burde det meste være sagt om ny NHO-sjef. I alle fall i denne sammenhengen.

Britiske skolebarn skal lære Twitter

Teknologibloggen TechCrunch meldte i går at britiske skolebarn nå skal bruke Twitter som en del av det å lære om sosiale media og nettbasert kommunikasjon. Og ikke nok med det; de skal også lære blogging, podcasting og Wikipedia i tillegg til de tradisjonelle fagene.

Dette skal være et meget stort og viktig skifte i den nye læreplanen til myndighetene, og viser at de tar det digitale samfunnet på alvor i forhold til barnas opplæring og bruk av nye former for kommunikasjon og samhandling i skolen. Dette bør inspirere norske myndigheter til å tenke i samme baner. Hvis ikke, blir de håpløst utdaterte da mange barn bruker dette aktivt i sin fritid allerede. Skolens rolle er ikke bare å lære barna dette (fordi mange kan det fra før), men gi innsikt i hvordan dette kan brukes for å stimulere til økt læring, kunnskap og samhandling i skolen.

Jeg har tidligere skrevet om den eksplosive veksten i bruk av Twitter for øvrig, og det er derfor ikke unaturlig at skolen tar opp i seg slike trender og verktøy. Det viktigste er ikke Twitter eller andre navngitte verktøy siden det er et skiftende motelune, men at barna lærer seg å bruke sosiale media generelt sett siden det er kommet for å bli over tid.

Innovasjon i små kunnskapsbedrifter

Dette er et viktig tema, både i et makroperspektiv (for Norge) og i mikrosammenheng (for den enkelte bedrift). Jeg ble inspirert til å skrive om dette emnet etter å ha lest en artikkel hos forskning.no.

Her skriver professor Jan Inge Jenssen ved Universitetet i Agder om faktorene som påvirker innovasjon i små kunnskapsintensive bedrifter. Han starter friskt ved å si at innovasjon er risikofylt, spesielt for små bedrifter, og man bør ikke feile. Helt rett!

Men hvorfor er det slik? Jo, det er risikofylt å innovere - spesielt for små bedrifter. Ofte lykkes ikke innovasjoner, bl.a. fordi ideene ikke er gode nok i møtet med markedet. Små selskaper har ikke mange andre produkter å overleve på, og en mislykket innovasjonssatsing kan ha katastrofale konsekvenser fordi bedriften har begrensede ressurser og få alternativer når slike krevende satsinger slår feil. Dette kan mange innovative småbedrifter underskrive på, og det blir ikke enklere av at investorene i dagens markedsklima er svært avventende overfor slike bedrifter og satsinger. Dessverre.

Norge har et mål om å utvikle et stort og konkurransedyktig høyteknologisk næringsliv på ulike fagområder. Samtidig har landet mange små og få store kunnskapsbedrifter. Hvis vi skal målet om et kunnskapsintensivt næringsliv, er det viktig at nye bedrifter etableres og at små selskaper med høyt kunnskapsinnhold evner å innovere. Altså en kombinasjon av de store og de små. Symbiose.

Professor Jenssen har de siste par årene jobbet med en studie blant små kunnskapsintensive bedrifter. Hovedmålet er å undersøke hva som påvirker innovasjon i slike bedrifter som konkurrerer nasjonalt og internasjonalt. Her ses det spesielt på betydningen av nettverk fordi små bedrifter ofte har knapphet på kritiske ressurser som personell, kapital, maskiner og informasjon. Nettverk gir tilgang til ressurser som bedriften ikke selv har. Også organisatoriske og interorganisatoriske faktorer har betydning for innovasjon i små kunnskapsbedrifter. Et annet viktig funn er at toppledelsen i slike bedrifter har stor betydning i innovasjonsprosessen. Deres interorganisatoriske atferd er viktig, og det er spesielt viktig at de har kontakt med andre bedrifter og forskningsmiljøer. Studien viser også at det er viktig med et bevisst strategisk fokus; f.eks. påvirket en vekststrategi virksomhetens innovasjon positivt.

Studien viser videre at innovasjon ikke lar seg behandles som ett begrep. Det ble funnet vesentlige forskjeller i hvilke faktorer som driver produktinnovasjon, prosessinnovasjon og markedsinnovasjon.

Det kan sies mye mer om dette emnet, men jeg stopper her. Det finnes tilnærmet uendelig tilgang på informasjon, rapporter og studier av begrepet innovasjon. Det har nærmest gått inflasjon i ordet, og det er derfor vanskelig å skille snørr og bart i mange tilfeller. Innovasjon i småbedrifter er viktigere enn mange tror, og det skjer ikke bare i de store bedriftene. Tvert imot.

La meg til slutt referer Regjeringens innovasjonsmelding som ble lagt frem den 05.12.08 av Nærings- og handelsminister Sylvia Brustad. Den heter “Et nyskapende og bærekraftig Norge” (St.meld. nr. 7 2008-09), og er obligatorisk lesing for alle som bekjenner seg til innovasjon som en viktig verdidriver i samfunnet vårt. Svenneprøven til Regjeringen er om den følges opp av konkrete tiltak.

Det finnes for øvrig mange bøker om innovasjon. Et søk på “innovation” hos Amazon ga i skrivende stund hele 291.095 treff. Ikke alt er like relevant, men her er mer enn mye. God lesing!

TIL møter Rosenborg om to dager. Til snøballkamp!

Våren sørpå rekker nok ikke å sette særlige spor etter seg på to dager her i Tromsø – for i dag var det lite vår i lufta. Derimot var den fylt av snøkrystaller som lavet ned i store mengder. Det som så ut til å bli en ganske snøfattig vinter for en uke siden, tegner nå til å bli en nokså snørik affære for oss som må fjerne den for egen maskin.

Nå er det heldigvis ikke så mye snø som bildet antyder siden det er på grensen til naboen forhøyet med en liten mur. Så dette er er langt fra snøvinteren 1997 der snørekorden ble satt den 29. april med 240 cm. Det er likevel mer skiføre enn fotballføre akkurat nå. Jeg bor bare noen hundre meter sør for Alfheim stadion, så det er ikke mye bedre der – unntatt på matta.

Mandag kl 19.00 skal altså TIL banke Rosenborg og hente ut 3 viktige poeng. Spørsmålet er om det blir med eller uten truger. Mine tanker går nå først og fremst til banemannskapet på Alfheim som skal ha ei grønn (av en eller annen definisjon av ordet grønn) fotballmatte klar til mandag kveld. De eneste som kan smile bredt nå, er Troms Kraft som nok henter inn hoen hundre tusen i strøm for å varme opp matta og holde lys i flomanlegget.

I skrivende stund viser timevarselet mer snø frem til kampstart. Jeg blir naturligvis å finne på tribunen; i tykke "vårklær". Heia TIL! :-)

Ny handelshøgskole i Tromsø ved UiT

Dette er dagens gladnyhet fra Universitetet i Tromsø: De skal etablere en handelshøgskole i Tromsø fom. 1. august i år. Det blir naturligvis verdens nordligste handelshøgskole i den grad det betyr noe (som mye annet her nord). Viktigere er at det blir Norges eneste skole av denne type ved et universitet med den faglige tyngden og det nettverket det kan gi.

I følge nyheten fra UiT etableres Handelshøgskolen i Tromsø som et resultat av fusjonen mellom UiT og Høgskolen i Tromsø. Tidligere ble det tilbudt økonomiutdanning ved begge disse institusjonene. Nå er fagmiljøene slått sammen til Handelshøgskolen i Tromsø.

Norge får med dette sin fjerde handelshøgskole, og de skal ha dybdekompetanse innen økonomi, markedsføring, ledelse, entreprenørskap og samfunnsøkonomi. Samtidig vil vi være en del av et universitet med stor breddekompetanse, sier instituttleder og professor Derek Clark ved Handelshøgskolen i Tromsø. Videre sies det at skolen skal drive forskning og forskningsbasert undervisning av høy nasjonal og internasjonal kvalitet i samarbeid med sine omgivelser. Utdanning og forskning skal integreres for å skape et dynamisk kunnskapsmiljø for studenter og ansatte. Fine greier!

Og nesten viktigst av alt: Handelshøgskolen i Tromsø skal samarbeide tett med næringslivet der det vil være et særskilt fokus på nordområdene (selvfølgelig). Direkte Grete Kristoffersen i Næringsforeningen i Tromsøregionen er naturligvis fornøyd.

- Jeg mener at en handelshøgskole på UiT er tidsriktig og at denne vil bidra til å gjøre både Nord-Norge og Tromsø mer attraktiv for kunnskapsmedarbeidere som søker jobb her. At Tromsø kan skilte med handelshøgskole er viktig i kampen om de "gode hodene" først og fremst for næringslivet. Jeg håper dette vil bidra positivt til å styrke en nødvendig kommersialiseringskultur i regionen, og at dette kanskje kan smitte over på all viktig forskning som skal gjennomføres i nord fremover. Næringslivet har lenge sett behovet for å få samlet studieretninger på ett sted og jeg ser frem til å samarbeide med handelshøgskolen om fremtidig nærings- og samfunnsutvikling fremover, sier hun på nettnyheten til UiT.

Første kull tas dermed opp kommende høst, og det kan allerede nå søkes opptak til de ulike studiene som skal tilbys.

Løp og søk!

Bruker du også Twitter? Da er du er ikke alene!

Twitter er et merkelig fenomen, og hvis du ikke vet hva det er (eller ikke skjønner konseptet) så bør du finne ut av det snarest. For det er en av de raskest voksende tjenestene på nettet.

Mashable meldte i går at denne tjenesten har vokst med imponerende 1.382 % det siste året med millioner av brukere hver dag over hele kloden. Utfordringen deres er å finne en god prismodell siden de er en gratistjeneste uten særlig inntekt, men det er et annet interessant tema jeg får komme tilbake til en annen gang. Et hint om deres nye forretningsplan kan imidlertid finnes her i et intervju på Forbes.com.

Et søk etter "twitter" på Google gir absurde 261 millioner treff. God lesning! En enklere måte å lære Twitter er å lese noen innføringsartikler på nettet, f.eks. her på dinside.no. Du kan også finne mye internasjonalt, bl.a. hos Mashable som har mye om Twitter her. Det å bruke Twitter via deres ordinære webgrensesnitt er ikke det beste, og derfor har det utviklet seg en hel industri som lager andre klienter som du kan ta i bruk. Selv bruker jeg Twhirl og TweetDeck basert på Adobe Air. Slike grensesnitt gir bedre oversikt og enklere bruk, og sistnevnte lanserte denne uka en ny versjon der man også kan publisere meldinger direkte til Facebook i tillegg til Twitter. En melding på Twitter kalles for øvrig en "tweet", og du kan følge en annen person sine meldinger - noe som kalles "following". Andre som følger deg er "followers". Got it?

Jeg skal ikke gå inn på de mange eksemplene på mer eller mindre nyttig bruk av Twitter, men nøyer med med å nevne et par: Digi.no skriver at Dell bruker Twitter som en salgskanal, og Barack Obama gjorde Twitter verdenskjent når han brukte det i sin valgkamp. Han (eller rettere sagt hans valgkampstab) sendte ut hundrevis av meldinger for å få velgere, mens det er mindre kjent at det i skrivende stund bare er lagt ut tre meldinger etter at han vant valget. Snakk om "valgtweets"! Kan også kort nevne at NRK Beta lenge har vært aktiv på området.

Onde tunger vil si at Twitter ikke har noe fornuftig anvendelse, men da har de ikke skjønt hvordan nye sosiale media kan brukes. Så Twitter er egentlig en test på om du følger med i tiden. :-)

Ja, jeg er på Twitter. Velkommen som "follower" her!

VIX: Fryktindeksen som viser vei i markedet

Det er mange måter å måle nervøsitet og frykt i markedet på; følge med på børsen, lese aviser, bruke nettet, høre på naboen eller se på stjernehimmelen - for å nevne noe. Mer eller mindre gode kilder kan man vel fastslå. Men hva med en fryktindeks som kan vise bedre vei i mørket? Jo, det finnes!

VIX-indeksen, også kalt "fryktindeksen", skal i følge de lærde gi en god indikasjon på nervøsiteten i markedet. Det er en indeksen som måler volatiliteten på S&P500 som er en vektet indeks av 500 aktivt handlede aksjer i USA. VIX er en forkortelse for "Chicago Board Options Exchange Volatility Index". Høye indekstall er en indikasjon på mer nervøsitet i markedet. Høyeste notering kom i fjor høst med 89,53 som er all time high. Til sammenligning var den 40,56 etter terrorangrepet 11.09.01. I skrivende stund er den 43,74, og den kalkuleres real-time på Chicago Board Options Exchange.

Hegnar.no stiller i dag spørsmål om bunnen i aksjemarkedet er passert, men det pekes samtidig på at VIXen fortsatt er historisk høy. Og vi skal ikke lenger tilbake enn til 2. mars når det i en nettnyhet hos dn.no stod: "Dow Jones raste gjennom et nytt gulv til under 7000 poeng, og S&P500-indeksen har ikke endt lavere siden 1996." Se selv; her er live S&P500 og VIX.

VIX eller ikke VIX. Kanskje bedre å finne retningen i markedet ved å spå i kaffegrut, mugg eller tarotkort?

Man U - Liverpool: 1-4

Ord er overflødige!
You'll Never Walk Alone!

Bør begrepet "IKT" begraves?

Begrepet "IKT" har eksistert siden 1997 i hht. Språkrådet, og er godt innarbeidet i det norske språket. Før det snakket man om "IT" (som mange fortsatt gjør), noe som dukket opp på 80-tallet. På 70-tallet var det "ADB" mens det før det var "EDB". Før det var det ikke noe.

Spørsmålet er om IKT-begrepet bør begraves fordi det hemmer mer enn det fremmer bransjen og dens utvikling i hht. en artikkel på dagensit.no. Ja, du leste rett. Eirik Solheim, som er medieutvikler hos NRKbeta, mener at IKT høres ut som noe som foregår nede i en mørk kjeller. Studier som kalles IKT virker ikke attraktive for unge folk som skal velge fag, og begrepet er så dårlig at det i ytterste konsekvens forhindrer politikerne fra å gi nok forskningspenger til fagområdet, mener han.

Wow! Ro ned! Er det så ille? Ja, han mener videre at det er et begrep forbundet med eldre forretningsmenn i dress som skal snakke om IT-løsninger. Talking about me?

Vel, man skal ikke uten videre kimse av et slikt budskap. Solheim skal være anerkjent på sitt område, og han kan ha et poeng uten at jeg skal være bastant. Men hva med begrepet "informatikk" som brukes mye i akademia? Hos Språkrådet har man ikke problemer med IKT-begrepet. Torbjørg Breivik sier at det er veldig presist selv om ungdom kan oppfatte det som teknisk og fremmedgjørende.

IKT står forresten for "informasjons- og kommunikasjonsteknologi". Selv bruker jeg ofte IT fordi jeg vokste opp med det i studier og jobb, og K'en synes for meg å være unødvendig fordi kommunikasjon er implisitt i IT-begrepet. Her strides sikkert de lærde.

Mulig konklusjon: IKT-begrepet er som resten av denne huritigskiftende bransjen; det er kommet for å bli forandret!

Sosiale nettverk er nå mer populært enn epost

Analysefirmaet Nielsen Online rapporterer at sosiale nettverk nå er mer populært enn epost. Det er i så fall en stor milepæl mtp. Internett da epost har vært det mest brukte verktøyet for kommunikasjon. Hurra/æsj (stryk det som ikke passer).

To tredjedeler av verdens Internett-brukere besøker sosiale nettverk og blogger, noe som utgjør nesten 10 % av all tid brukt på nettet i hht. den nye Nielsen-rapporten "Global Faces and Networked Places". Tid bruk på slike steder vokser mer enn tre ganger så mye som den generelle Internett-veksten. Er du med? Det er uansett mye, for å si det slik.

"Social networking has become a fundamental part of the global online experience,” sier John Burbank som er CEO hos Nielsen Online. “While two-thirds of the global online population already accesses member community sites, their vigorous adoption and the migration of time show no signs of slowing.” Så er det sagt!

Mens sosiale nettverk startet blant de unge, er dette nå et fenomen som vokser raskest hos den voksne brukergruppen. Dette kan man se tydeligst hos Facebook hvor den største veksten har vært blant brukere i alderen 35-49 (+24,1 mill), mens de fra desember 2007 til desember 2008 fikk dobbelt så mange nye brukere i alderen 50-64 år (+13,6 mill) som de under 18 (7,3 mill). Alt dette i hht. Nielsen Online slik figuren nedenfor viser.

Nyheten fra Nielsen Online finnes her, og man kan da kanskje konkludere med at Internett er kommet for å bli? :-)

Obama er mer populær enn Jesus i USA

Det kristne medieselskapet Christian Today i USA meldte for noen dager siden at Obama er mer populær enn Jesus Kristus som en personlig helt i USA. Den ferske presidenten havner øverst på lista med Jesus på andreplass.

Videre kommer Martin Luther King, Ronald Reagan, George W. Bush, Abraham Lincoln, John McCain, John F. Kennedy, Chesley Sullenberger og Mor Teresa. Gud kommer på en delt 11. plass sammen med evangelisten Billy Graham. Chesley Sullenberger, piloten som i januar landet et passasjerfly i Hudson-elva i New York, er mer populær enn Gud. Han kom på 9. plass.

USA er et fargerikt land.

Snakker vi oppside eller?

DN.no kan i kalde morgentimer i dag melde om at Tokyo-børsen nå er på sitt laveste nivå på 26 år. Den japanske Nikkei-indeksen falt tre prosent til 7.155,16 poeng tirsdag morgen lokal tid.

Dette fallet kom som følge av at verdien av amerikanske aksjer sank til det laveste nivået på nesten tolv år dagen før. I skrivende stund er Oslo Børs ned 2,54 % til 203,02 punkter. Og det kan bli verre utover dagen pga. det kalde aksjegufset fra både øst og vest i natt.

Alt henger sammen med alt; spesielt når vi snakker om det globale finansnettverket. Og bare vent til det snur en vakker dag; da er det mange som vil være med oppover igjen. Det store spørsmålet er når det skjer, og i mellomtiden er det frykten som rår. Og den sitter godt fast for tiden.

Puuhhh! Glad jeg solgte meg ut av aksjemarkedet i 2007.

Endelig: Yoobits lansert etter tre års utvikling!

Det er en stor dag for Invenia i dag: Etter tre år med utviklingsarbeid kunne vi endelig lansere vår nye nettbaserte løsning for sikker lagring, deling og samarbeid! :-)

Det hele startet med et forprosjekt høsten 2005 der vi vurderte teknologiske og markedsmessige forhold knyttet til en slik løsning. Det fantes få slike systemer på det tidspunktet, og Gartner Group sine fremste analytikere trodde ikke helt på at dette ville bli en hit. Men det gjorde vi!

Så i januar 2006 iverksatte vi et FoU-prosjekt som involverte 7-8 personer på det meste, og mot slutten av året var vi ved en ny milepæl: Skulle vi gå videre fra FoU til produktutvikling? Ja, sa vi.

I 2007 kjørte vi så i gang et nytt utviklingsløp, og i februar i 2008 etablerte vi det nye selskapet Invenia iLab AS som jeg tok ansvar for å gründe og dra i gang. Dette var en spin-off fra Invenia Consulting som til da hadde huset prosjektet under min ledelse. Dermed kjørte vi nok et år med utvikling, men nå med økt fokus på forretnings- og markedsutvikling. I fjor sommer var vi klar med en pilotversjon for testing blant utvalgte brukere, og en forretningsplan foreslå på høsten. Selskapet har hele tiden samarbeidet tett med søsterselskapet Invenia Consulting.

I dag, over tre år etter det første "spadetaket", er vi altså ute i markedet med løsningen. Det er mye som gjenstår, både når det gjelder teknologi, marked, organisasjon etc. Og nettstedet må videreutvikles. Det viktigste likevel: Vi klarte å lansere løsningen som planlagt! :-)

Nå gjenstår det å se om markedet vil ha produktet. Ingenting selger seg selv, så nå er det full pinne på salg og videreutvikling mot det som skal bli et internasjonalt produkt som en del av vår deltagelse i et internasjonaliseringsprogram i regi av Innovasjon Norge. Så vi har mer enn nok å gjøre i fortsettelsen. Både i markedet og internt.

Her finner du løsningen: http://www.yoobits.com/. Løp og kjøp!

God fornøyelse!

Facebook trekker den nye bruksavtalen!

På bloggen til Mark Zuckerberg, gründer og leder av Facebook, er det i dag kl 07.17 (norsk tid) lagt ut en melding om at de trekker tilbake de grusomme betingelsene nevnt i min forrige melding.

Her står det bl.a: "A couple of weeks ago, we revised our terms of use hoping to clarify some parts for our users. Over the past couple of days, we received a lot of questions and comments about the changes and what they mean for people and their information. Based on this feedback, we have decided to return to our previous terms of use while we resolve the issues that people have raised."

Snakk om retrett. En riktig en sådan. I tillegg melder han at det kommer helt nye (og forhåpentligvis bedre) betingelser for bruk av Facebook: "Our next version will be a substantial revision from where we are now."

Moralen fra mitt forrige innlegg står likevel ved lag.

Bruksavtalen til Facebook går fra ille til grusom!

Hegnar.no kan i dag melde at Facebook har endret bruksavtalen (Terms of Use) fra ille til grusom. De har nå alle rettigheter til ditt innhold også etter at du har slettet din konto. De har nemlig endret avtalen slik at de nå har en evigvarende og verdensomspennende (!) rett til å bruke ditt arkivert innhold (som altså ikke blir borte selv om du sletter deler av innholdet eller hele kontoen din).

Det står følgende i bruksavtalen: "Når du publiserer brukerinnhold på nettstedet, autoriserer og ber du oss til å lage kopier som vi finner nødvendig for å tilrettelegge for publisering og lagring av Brukerinnhold på Nettstedet. Ved å publisere Brukerinnhold på Nettstedet vil du automatisk vedgi, angi og garantere at du har rett til å gi Selskapet en ugjenkallelig, evigvarende, ikke-eksklusiv, overførbar og fullt betalt verdensomspennende lisens (med rett til underlisens) til å bruke, kopiere, offentlig fremføre, offentlig vise, reformatere, oversette, sitere (helt eller delvis) og distribuere slikt Brukerinnhold til et hvilket som helst formål, det være seg kommersiell eller for annonsering eller annet - på eller i forbindelse med Nettstedet eller som markedsføring av det, for å produsere avledede produkter av, eller for å inkludere slikt Brukerinnhold i annet arbeid, og til å tilby og autorisere underlisenser av det ovennevnte. Du kan fjerne brukerinnholdet fra siden når som helst. Hvis du fjerner brukerinnholdet, utgår lisensen som er gitt automatisk, men du godkjenner at Selskapet kan beholde arkiverte kopier av brukerinnholdet ditt. Facebook påberoper seg ikke eierskap over brukerinnholdet ditt, men beholder rettighetene som er gitt oss i disse vilkårene, og du beholder fullt eierskap for alt brukerinnholdet ditt og andre åndsverksrettigheter eller andre eiendomsretter knyttet til ditt Brukerinnhold."

Leste du bruksavtalen før du opprettet din Facebook-konto? Nope. Og fortsatt bruker halve verden denne populære tjenesten.

Moralen er: Pass på hva du publiserer på Facebook. Dette gjelder for øvrig uansett tjeneste på nettet. For vi slutter naturligvis ikke å bruke Facebook, Twitter, MySpace og andre tjenester. Vi kommer derimot til å bruke det mer og mer som en del av samfunnets sosiale og teknologiske utvikling.

Sånn er det bare. Heldigvis.

Guvernøren i New York foreslår skatt på nedlasting fra Internett

Digi.no kan i dag formidle at David Paterson, guvernør i delstaten NY, har funnet et gullegg for å bøte på det store underskuddet de har på $ 100 milliarder: Skatt på nedlasting fra Internett!

Snakk om genistrek. Og han har sikkert en plan for hvordan dette skal gjøres på en enkel, effektiv og sikker måte. For enkelt høres det ikke ut. Hvor heldige er ikke NY som har en så oppvakt, fremtidsrettet og innbyggervennlig guvernør!

Bare vent til noen av våre politikere i Norge leser dette. Det finnes jo mange gode kandidater å velge blant våre nasjonale politikere på Stortinget og i Regjeringen. Det er jo tross alt valgår der finanskrise og budsjettunderskudd skal dekkes.

Godt valg!

Drillo-feber i Norge

I går spilte Norge en privatlandskamp i fotball borte mot Tyskland. Jeg gjentar: En privat fotballkamp. Uten noen viktige titler eller poeng å kjempe om. Bare spille uformell fotball i Düsseldort i ca. halvannen time. Norge vant med knappest mulig margin; 1-0. Skjønner?

Hva skjer så? Norge eksploderer. Media ekploderer. NA24.no skriver i dag at det er Drillo-eksplosjon i media. Joda, det vekker interesse at Drillo er tilbake 10 år etter at han sist skapte gode resultater. Ja, Tyskland er bedre enn Norge på FIFA-rankingen (nr. 2 mot nr. 56). Og det var ganske mange mennesker på tribunen.

Men likevel. Jeg mener; bør Norge eksplodere? Ja, sannsynligvis bør det skje i et land som elsker lotto-millionærer og som har Norsk Tipping sine trekninger på lørdagskveldene som et av de mest populære TV-programmene. Vi liker å bli underholdt og understøttet. Sittende i sofaen og betrakte disse tapre menn som kriger for Norges ære i Tyskland. Fotball, altså.

NA24 skrev også at Drillo har fått mange hundre medieoppslag bare i dag. Så langt i år er han omtalt 6.158 ganger, og det er bare 29 omtaler mindre enn statsminister Jens Stoltenberg.
Tenk om tapre menn og kvinners innsats i norsk næringsliv kunne fått en brøkdel av den omtalen en stakkars privatkamp i fotball får.

I resepkt for alle som så kampen, og fordi jeg må innrømme at jeg også liker å se (ekte) fotballkamper, så må den berømte uttalelsen til trenerlegenden Bill Shankly i mitt favorittlag Liverpool FC nevnes: "Some people believe football is a matter of life and death. I'm very disappointed with that attitude. I can assure you it is much, much more important than that."

Lykke til videre, Drillo! :-)

Hva betyr ordet "ferie"?

Jeg fikk epost fra en venn i dag som tilsa at han var kommet tilbake fra ferie.

Ferie? Jeg mener å ha hørt ordet tidligere, men det er nokså vagt fordi livet som gründer og småbedriftsleder er ganske hektisk og krevende. Spesielt i disse krisetider.

Så jeg måtte sjekke Wikipedia for å friske opp hukommelsen. Resultatet ser du her. Interessant! Ordet "ferie" kommer opprinnelig fra det latinske flertallsordet "feriae" som betyr religiøse festdager når handel og forretninger ikke ble drevet. Senere betegnet ordet en periode da undervisning og rettsmøter opphørte. Ferie kom inn i norsk språk som et fremmedord på slutten av 1800-tallet.

For tiden fremstår dette fortsatt som et fremmedord for meg. :-)

Og så kom endelig bankpakken!

Mange har ventet på den i håp om at den skulle løse opp flokene. I alle fall mange av dem ved å få i gang bankene igjen mtp. kredittilgang og likviditet

I går kom den. Og her er bankpakken på 1-2-3 skrevet med pennen til dn.no. Kort fortalt: Regjeringen foreslår å etablere to nye fond med en samlet kapital på 100 milliarder kroner:

• Statens finansfond med en kapital på 50 milliarder kroner
• Statens obligasjonsfond med en kapital på 50 milliarder kroner

Vil du vite mer, så kan du lese mer her. Også NHO likte mye av dette, og mener bankpakken kan skape ny optimisme.

Utfordringen er at pengene raskt må nå ut til næringslivet. Det første fondet kan ta tid å etablere, og i mellomtiden renner mye vann ut i havet. Det andre er ikke særlig egnet for gründere og småbedriftsledere som ikke er i obligasjonsmarkedet. Dermed kan de mindre bedriftene bli tapere som ikke når opp til disken. Og tapere blir det mange av hvis Kristin Halvorsen sin spådom på gårsdagens pressekonferanse slår inn; for det er ikke alle forunt å komme seg helskinnet gjennom denne lange svarte natten.

Dessverre.

2.296 færre ledige IT-stillinger. Og lønnsomme IT-bedrifter får ikke lån.

Det kan digi.no fortelle i en nyhet sist fredag. IT-bransjen sklir også nedover selv om profilerte norske IT-ledere lenge har prøvd å holde stemningen oppe ved å si at de ikke har merket så mye til krisen. Det har nok mer å gjøre med at ingen vil være "førstemann ut", men nå viser alle solemerker at også denne bransjeoverskridende næringen sliter.

Dagen før kunne samme digi.no melde om at selv lønnsomme IT-selskaper ikke får lån i hht. Abelia. De sier at teknologiselskapet ESP, som har fått langtidskontrakter med statlige kunder som NSB og Avinor på inntil 182 mill kroner, får avslag på et prosjektlån på 10 mill kroner. Dette til tross for at Innovasjon Norge garanterer for halve lånebeløpet. Og globalt er det nylig ramlet bort 200.000 IT-stillinger.

Snakk om ulvetider!